Innlegg

Jakter fukt på flate tak

Bildet: Lekkasjer i flate tak er et tilbakevendende problem. Nå kommer Woodsense med sensorteknologi som skal detektere og lokalisere fukt

Danske Woodsense har lansert en trådløs sensor som kan detektere og lokalisere fuktinntrengning på flate tak.

Løsningen fra Woodsense er batteridrevet og holder i 10 år, noe som gjør at den kan oppdage alle de skadene som oppstår innenfor de første 10 år i hvertfall.

– Etter å ha arbeidet med å bruke teknologi og kunnskap om bygningsfysikk til finne fuktskader i trekonstruksjoner, er det bare naturlig at vi nå har klargjort vår løsning til å kunne oppdage skader på byggherrens største problemområde, flate tak, forklarer Jeppe Rasmussen, CEO og founder av Woodsense.

Flate tak har en høyere risiko for å få fuktskader

Flate tak er en type konstruktion med høy risiko for vanninntrengning, men det stopper ikke arkitekter og byggherrer med at få bygget den type konstruksjon. Nettopp derfor ser Woodsense og flere byggherrer nødvendigheten i å få et ordentlig system til at monitorere disse områdene.
– Det er ikke hvis der kommer vann inn gjennom tak, men når sier Mads Alleslev, eiendomssjef hos, Københavns kommune.

Selv om det er en liten helning og dren i taket, så er det fortsatt en horisontal flate hvor regn hoper seg opp. I stigende grad blir flate tak også utnyttet til bruksarealer. Samtidig er det ofte mange gjennomføringer i takpappen ved tekniske installasjoner, solceller, m.m. Alle disse ting øker sjansen for at det kommer et hull i takpappen hvor vann kan trenge inn.

Det skal bare en liten gjennomføring i takpappen til før vann trenger inn. Hvis det skjer, renner vannet langs isoleringen flere meter før det finner vei gjennom og ned på membranen å hoper seg opp. Det vil til slutt finne et hull å komme gjennem dekke og ned i bygningen nedenfor. Det fører til at byggherre alltid finner skadene for sent, og at de ofte ikke kan finne ut av hvor vannet kommer fra. Da må kanskje hele taket skiftes, isteden for at det kun er det område som er problematisk som blir utskiftet.

Hvordan løsningen virker:

1. Sensoren monteres på en rondell i tre og måler trefuktigheten i denne

2. Sensorene plasseres i utsatte områder rundt takbrønn, dren og andre gjennomføringer. For en god dekning vurderes det at det skal plasseres en sensor per 30-60 m2.

3. Sensorene monteres mens byggingen er i gang eller etter når et flatt tak skal renoveres. De plasseres under isolering, men oppå betong og under membran.

4. Hvis vann kommer gjennem takpappen og renner ned gjennem isoleringen vil treet absorbere vannet og sensorene vil detektere en økning i trefuktighet og luftfuktighet.

Den dyreste skade

Lekkasjer i flate tak er et tilbakevendende problem. De er nærmest umulig å unngå og det er dyrt å lokalisere hvor vanninntrengningen kom fra. Utover det kan det oppstå følgeskader hvis lekkasjen ikke oppdages og utbedres med det samme.

Nordøst Amager skole

På COWIs anbefaling ønsket byggherre innbygging av sensorer i deres multifunksjonelle tak på et betongbygg for å monitorere fuktnivået. Sensorene er bygget inn for hver 40 m2 i det seksjonerte taket ved risikoområder, så vanninntrengning oppdages tidlig. Allerede under oppføring betalte løsningen seg, da det gikk hull på overdekningen etter kraftig nedbør og vann trengte inn gjennom sprekker ved murkronen. Byggherre kunne tørke ut området og sikre seg at vannet ikke førte til vekst av råtesopp eller tap av isoleringsevne. Dette kunne blitt 100 gange dyrere å utbedre på i senere tid.

Sophie Radich Skole

Den norske entreprenøren Kruse Smith installerte sensorer i risikoområder på deres 12.000 m2 bygg i massivtre. En måned etter installasjonen mottok byggelederen en alarm da en sensor målte en kraftig stigning etter et regnvær. Takleggeren hadde ikke lukket ordentlig og vann hadde sneket seg inn i takkassetten og ned til en sensor plassert 15 meter vekk. Den skaden hadde kostet 10 ganger mer hvis den var funnet en måned senere.

Kruse Smith opplevde dermed at løsningen også fungerte som et idéelt verktøy til å holde øye med deres underentreprenører og håndtere problemer før de oppstår. Woodsense har lansert en demo-utgave av deres digitale plattform, som kan prøves med kunstig data uten sensor

Fakta om Woodsense:

– Woodsense landet i mars 2022 en samlet investering på 2,6 millioner kroner fra en rekke investorer, herunder gjeninvestering fra medlemmer fra Keystones og medløp fra investorer fra business angel-nettverket DanBAN. Norske Vater AS har også investert i det danske selskapet.

– Jeppe Rasmussen stiftet Woodsense, den gang BeRessourceful, i 2019. I dag teller Woodsense 6 medarbeidere fordelt på fulltids- og deltidsansatte.

– I februar 2021 mottok Woodsense en samlet investering på 1,1 mio. kr. fra 12 investorer fra Keystones.

– I 2021 mottok Woodsense en dokumentasjonsrapport fra Rambøll, som beskriver, hvordan sensorløsningen bistår byggeprosjekter i å oppnå den internasjonalt anerkjente DGNB-bæredyktighetssertifiseringen.

– Ca. 40 % af Danmarks samlede energiforbruk stammer fra vår bygninger. Atmosfæren spares for 2 tons CO2 for hver 1m3 tre, som brukes isteden for tilsvarende mengde betong eller stål.

– Slik virker Woodsense sensoren: Sensoren måler trefuktighet, temperatur og luftfuktighet i treelementer og sammenstiller målingene med lokal værdata. Den innsamlede data analyseres i den digitale plattformen kan oppdage og varsle om lekkasjer eller forhold, som kan føre til fuktskader. Dermed  orebygger sensoren fuktskader og reduserer skadeomfang.

– 75% av alle skader er fuktrelaterte, og 70% av alle skader oppstår i klimaskjermen, ifølge SINTEF.

– En gjennomsnittlig byggskade koster 800.000 DKK å utbedre ifølge Byggeskadefondet.