Bransjekommentar

– Det er bra at regjeringen endelig erkjenner en feilslått politikk for å håndtere strømkrisen

Bildet: Heidi Finstad, administrerende direktør i Treindustrien

KRONIKK: Regjeringen la 15. februar frem forslag om endringer i fastprisregimet, industrikraftordningen og annonserte utredning av fremtidig strømprissystem.

Av Heidi Finstad,
administrerende direktør i Treindustrien

Fastprisordningen ble annonsert sommeren 2022 som selve hovedgrepet for å hjelpe næringslivet i strømsituasjonen. Endring i grunnrentebeskatning skulle redusere kraftleverandørenes risiko knyttet til fastprisavtaler på strøm. Ny forskrift var først på plass 21. desember 2022. Hele høsten var preget av stor usikkerhet rundt innretning på fastprisordningen. Fastprisavtalene er uegnet for industrien fordi det ikke har vært mulig å kjøpe den strømmen man faktisk bruker. I stedet må bedriftene forplikte seg til et fast volum for 3, 5 eller 7 år som fordeles jevnt ut pr. time.

De fleste industribedrifter har ikke produksjon på ettermiddag, natt, helg og i ferier. Ordningen gir derfor stor risiko fordi over- og underforbruk prises i spotmarkedet. Den reelle prisen på en fastprisavtale er langt høyere enn hva avtalen er annonsert som. Fastprisordningen er uansett basert på markedspriser. Få strømleverandører har tilbudt fastprisavtaler etter den nye ordningen. Prisene på avtalene har gått litt ned, dette skyldes svingninger i strømmarkedet og ikke som følge av konkurranse mellom ulike tilbydere. Prisen på en 3-årsavtale er pr. uke 8 på ca. 85 øre/KWh. Til sammenligning var snittet på 30 – 35 øre i perioden 2016 til 2020.

Å binde seg på avtaleperioder på 3, 5 og 7 år gir i seg selv stor risiko når både strøm- og markedssituasjonen er så uforutsigbar som den er. Regjeringen vil nå åpne for at bedrifter kan inngå avtaler med variabelt forbruk i fastprisordningen. Dette krever forskriftsendring og at det er teknisk gjennomførbart. Dette er en erkjennelse av at avtaler basert på fast forbruk av strøm ikke er egnet for store deler av industri og næringsliv. Fastpriskontrakter med variabelt forbruk vil ta ned risiko, noe som i seg selv er bra. Det er imidlertid usikkert når forskriftsendringer og tekniske løsninger er klare.

Kraftprodusentene har tidligere sagt at det ikke er gjennomførbart pr. nå fordi de mangler systemer for registrering og rapportering av forbruk time for time. Selv om det åpnes for at det kan inngås variable avtaler, er det ikke gitt at kraftprodusenter og strømleverandører vil tilby avtaler med variabelt volum. Slike avtaler vil også nødvendigvis bli dyrere. Fastprisavtalene med et variabelt volum løser uansett ikke et for høyt prisnivå på strøm.

At månedene går mens regjeringen både skal vurdere ny innretning på fastprisordningen og utrede nye prissystemer på strøm generelt, gir en uholdbar og uoversiktlig situasjon. Det er skapt et vakuum der det er nærmest umulig for bedriftene å gå inn på noen som helst slags avtaler, fordi rammebetingelsene stadig er i spill. I tillegg er fastprisavtalene bilaterale og reduserer transparens i strømmarkedet. Det kan gi uheldige konsekvenser for konkurranse.

I et åpent marked vet man hva strømmen kjøpes og selges for, mens det vil være mer lukkede forhold mellom avtaleparter i fastprisregimet. Det er bra at regjeringen jobber for langsiktige løsninger der de ser på både innretning på avtaler og prissystem. Mens utviklingsarbeidet pågår, trenges akutte løsninger som gjør det mulig for bedriftene å håndtere strømkostnadene nå og dermed sikre arbeidsplasser.