Aktuelt

Statens vegvesen redder liv med dronebruk

Drone i bruk på anlegget E16 Sandvika-Skaret. Foto: Statens vegvesen

Statens vegvesen bruker droner hver dag til å øke trafikksikkerheten, overvåke ras, gjøre bruinspeksjoner og etterforske ulykker.

–  Droneflyging har på kort tid blitt en fullintegrert del av virksomheten vår. Det er mange som sier at de ikke klarer å se for seg en hverdag uten droner, sier Tore Magnus Follinglo, ansvarlig for dronevirksomheten i Statens vegvesen.

– Nå har det blitt like vanlig å kjøpe en drone som en mobiltelefon eller et kamera, og det har vært viktig for oss å bygge opp et kompetansemiljø internt i organisasjonen.

Les også TV2 sin reportasje om vår dronevirksomhet her: Statens vegvesen: Flyr for din sikkerhet (tv2.no)

Bruk av droner gjør veiene tryggere og kan redde liv

Statens vegvesen planlegger å bruke droner i stadig større grad for å forbedre trafikksikkerheten. Dronene vil bidra til å gjøre veiene tryggere for alle som ferdes på dem. Her er noen eksempler på hvordan droner kan brukes til å redde liv, men også til å holde veier og tunneler åpne:

  • Bruinspeksjoner: Vi har ansvaret for over 6 000 bruer. Ved bruk av droner kan bruinspeksjoner gjøres mens trafikken går. Droner kan også brukes før stenging/vedlikehold av bruer, noe som gir økt oppetid og større framkommelighet.
  • Dokumentasjon ved alvorlige trafikkulykker: Ved hjelp av droner kan det være lettere å forstå hvorfor en ulykke skjedde, og dermed øke trafikksikkerheten på sikt.
  • Rasberedskap/skredsikring: Det er både raskere, billigere og tryggere å fly en drone inn i et område der det har gått, eller er fare for ras, framfor å sende geologer inn til fots.
  • Dokumentasjon av veiprosjekter: Bruk av dronebilder gjør det lettere å dokumentere avvik, og letter samarbeidet med entreprenørene.

Vil du vite mer om dronevirksomheten vår, lytt til podkasten vår Snakk i vei – en podkast fra Statens vegvesen | Statens vegvesen

Dronene kan utføre stadig mer komplekse oppgaver

I tillegg ser Follinglo for seg mange flere arbeidsoppgaver for droner i framtida:

  • Trafikkovervåking: Statens vegvesen kan stasjonere droner ved store inn- og utfartsårer i byene. Vegtrafikksentralene kan sende ut dronene for å få et oversiktsbilde, og dermed avlede trafikken på et tidligere tidspunkt enn tidligere.
  • Autonome, eller «selvkjørende» droner: Det tekniske begrepet er «drone in a box», som kan utplasseres på steder som kan være vanskelig tilgjengelig eller tar langt tid å kjøre til, for eksempel fjelloverganger. Dronene kan sendes ut på inspeksjoner ved behov, eller til faste tidspunkter.
  • Utstyre droner med robotikk: Det er mulig å sette på robotarmer eller andre verktøy for å f.eks. frakte ting til høye brutårn, eller for å ta betongprøver. Teknologien finnes allerede, så her er det nesten kun kreativiteten som setter grenser.

Et viktig og miljøvennlig verktøy for økt beredskap

– Droner kommer til å få en viktig rolle i beredskapen vår framover. De vil blant annet lette arbeidet i forbindelse med ekstremvær, som det er varslet mer av i årene som kommer. Når elver flommer over veier og tar med seg bruer, er det ikke alltid lett å komme seg til stedet og vurdere skader og farepotensial – da er det både raskere og tryggere å sende en drone.

I framtida har Statens vegvesen et mål om å få integrert bruken av droner enda bedre hos kontrollingeniørene innenfor drift og vedlikehold av veinettet.

Vanskelige værforhold setter begrensninger for dronebruken

Selv om droner er lette å anskaffe og ta i bruk, er det er ikke fritt fram for å fly droner i Norge.

– Droneaktiviteten i Statens vegvesen er en del av et regulativt system for ubemannet luftfart som gjelder for hele Europa. Så fort dronen er én meter over bakken, så er vi i Luftfartstilsynets «vold».

En begrensning som verken Follinglo eller Luftfartstilsynet får gjort så mye med, er værforholdene:

– Det er gjerne været som er begrensningen her i Norge. Det felles europeiske regelverket er laget i og for området rundt BeNeLux-landene, der forholdene er litt annerledes enn i Norge om vinteren, for å si det forsiktig. De har ikke de samme problemene med lave temperaturer, store snømengder og sterk vind som oss, og som kan være en utfordring når man skal fly drone vinterstid.

Visste du at du må «ta teoriprøven for «drone-lappen» hos Statens vegvesen?

Det er ikke bare i egenskap av å være en organisasjon med mange droner og -piloter at Statens vegvesen har en sentral rolle i norsk dronevirksomhet:

– Bortsett fra de som allerede har blitt godkjent som dronepiloter, er det nok ikke mange som vet dette: Skal du bli dronepilot er du nødt til å avlegge teoriprøve på en av Statens vegvesens trafikkstasjoner, forteller Tore Magnus Follinglo.

– Dette er en avtale som vi har med Luftfartstilsynet siden trafikkstasjonene er så tilgjengelige for folk, og vi utfører de samme oppgavene for trafikanter på vei.

Dessuten bidrar Statens vegvesen til å utforme utdanningen for VG2 og VG3 innenfor droneoperatørfaget. Nylig har Follinglo deltatt i arbeidet med å lage eksamensoppgaver.

– Det er faktisk mulig å ta fagbrev som droneoperatør, og som Norges kanskje største droneorganisasjon har jo vi en helt klar interesse av å bidra til en god kvalitet på utdanningen. Mange av dem som utdanner seg til droneoperatører vil nok være aktuelle for en jobb hos oss. Og for å framsnakke utdanningstilbudet litt: Det er jo en bransje i vekst, smiler han.

Droneteknologi øker sikkerheten

På den skredutsatte strekningen E6 Drivdalen jobber Vegvesenet nå med skredsikringstiltak i form av en såkalt fangvoll som skal fange opp steinskred.

Et skred gikk over E6 og ned mot rasteplassen ved Vårstigen for to år siden. Skredsikringen vil gi økt trygghet mot skred i dette området.

-Fjellet består av oppsprukket fjell som er i bevegelse, og vi vet at det kommer til å gå flere skred, sier byggeleder Sondre Berger fra Statens vegvesen.

En «fangvoll» gir mindre naturinngrep

Vi befinner oss i Trøndelag. Drivdalen er den øverste delen av elva Drivas vassdrag i Oppdal kommune. En fangvoll bygges på østsiden av E6 ved Vårstigen rasteplass.  Drivdalen er et naturvernområde, derfor skal sikringstiltaket føre til minst mulig naturinngrep.

Sondre Berger. Foto: Statens vegvesen
Sondre Berger. Foto: Statens vegvesen

Fangvollen er som en slags grøft hvor løsmasser fra skred vil fanges opp, slik at massene ikke når veien og rasteplassen, forklarer Berger.

– En fangvoll vil være mindre «fremmed» i terrenget enn et fanggjerde eller andre former for skredsikring. Vollen skal også gjennomgå revegetering, slik at det etableres ny vegetasjon hvor topplaget fra området gjenbrukes. Dermed vil fangvollen nærmest inngå som en naturlig del av landskapet, sier han.

Sikkerhet først!

Lesja Bulldozerlag AS er utførende entreprenør som på oppdrag fra Statens vegvesen skal etablere fangvollen.

– Sikkerhet i alle ledd er viktig når vi jobber i dette skredutsatte området. Vi har benyttet drone regelmessig i to år for å følge med på fjellets bevegelser. I byggeperioden benytter vi også radarteknologi for å følge med på bevegelsene i nær sanntid, forteller geolog og dronepilot Halgeir Dahle fra Statens vegvesen.

Geolog og dronepilot Halgeir Dahle fra Statens vegvesen. Foto :Statens vegvesen
Geolog og dronepilot Halgeir Dahle fra Statens vegvesen. Foto: Statens vegvesen

– Vi følger med på nær sanntidsdata om massenes bevegelser som fanges opp av webkamera og radar. Dette, sammen med dronefoto, gir oss en helhetlig forståelse av hvordan fjellet «oppfører seg» slik at vi kan foreta grundige vurderinger av sikkerheten under anleggsperioden. Dersom bevegelsene øker til en viss hastighet varsles byggeledelsen. Slik kan vi unngå at folk befinner seg i området dersom sannsynligheten for et skred er stor. Dette gir oss en god trygghet nå i byggeperioden, sier han.

Et oversiktsbilde fra drone gir god oversikt over området. (Skjermdump: Statens vegvesen)
Et oversiktsbilde fra drone gir god oversikt over området. (Skjermdump: Statens vegvesen)
InSAR-radaren måler deformasjoner i sikteretningen. (Skjermdump: Statens vegvesen)
InSAR-radaren måler deformasjoner i sikteretningen. (Skjermdump: Statens vegvesen)

Bedre dokumentasjon og samarbeid med entreprenør

– 3D-modeller av området hentet inn av droner har også vært viktig i forkant av prosjektet, dronene kan gi en helt annen oversikt enn vi kan få ved å gå på vanlige befaringer. Kunnskapen vi fikk fra droner har vist oss bevegelsene i fjellsida, og over tid har vi kartlagt deformasjonshastigheter. Vi flyr droner jevnlig over løsneområdet for å følge med på både fjellmassenes bevegelser – men også som et dokumentasjonsverktøy for å følge med på fremdriften i prosjektet. Sånn sett er dronene et viktig dokumentasjonsverktøy som letter samarbeidet mellom oss og entreprenøren, poengterer byggeleder Berge.

– Når fangvollen er ferdig til sommeren 2024 kan trafikanter og rastende føle seg trygge på at de er sikre mot skred fra fjellet, avslutter han.  

Lenke til nettsiden for prosjektet

Lenke til 3D-modell av området

logo
Bjørn Laberg