Aktuelt

– Reduserer formuesskatten gjennom dyre fritidsboliger

Bildet: Administrerende direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge. Foto: Johnny Vaet Nordskog.

– Fritidsboligmarkedet er tilbake på nivået før pandemien, mens prisene vokste i rekordtakt, sier administrerende direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge.

I dag presenterer Eiendom Norge i samarbeid med Eiendomsverdi AS og Finn.no fersk statistikk for fritidsboligprisstatistikk for fjellhytter, sjøhytter og innlandshytter i 2022. Prisene for fritidsboliger steg med 10,1 prosent i 2022. Den typiske fritidsboligen i Norge koster nå 2.965.980 kroner.

I 2022 ble det solgt 5 989 hytter i Norge – en nedgang på 30 prosent fra 2021.

Rekordstor prisvekst

– Det har de siste 10 årene vært en sterk vekst i hyttemarkedet som ble toppet med det sterke oppsvinget under pandemien. I 2022 har omsetningsvolumet falt tilbake til litt under før korona, og det til tross økt rente og høye strømpriser, sier administrerende direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge.

Mens prisutviklingen i boligmarkedet avtok gjennom 2022 har det ikke skjedd i hyttemarkedet, hvor vi fikk en historisk prisvekst.

-Fjellhyttene hadde en gjennomsnittspris på 3 133 581, opp 9,1 prosent fra 2021.

-Sjøhyttene hadde en gjennomsnittspris på 3 576 812, opp 12,8 prosent fra 2021.

-Innlandshyttene hadde en gjennomsnittspris på 1 610 663, opp 7,5 prosent fra 2021.

– Den sterke prisveksten må sees i sammenheng med økt vilje til å prioritere fritidsbolig. Dessuten vil økt tilførsel av nyere hytter til brukthyttemarkedet også innebære at snittprisene i seg selv blir høyere, fordi kvaliteten på nyere hytter er høyere enn eldre hytter, sier Lauridsen.

Stabilt for dyre hytter

Under pandemiene skjedd et skift i antall omsetninger av hytter til en pris over 5 millioner. Dette segmentet har mer enn doblet seg i omfang.

– Det som er oppsiktsvekkende i 2022 er det dyre segmentet holder stand totalt sett, og det er solgt svært mange hytter både til mellom 5 og 10 millioner og over 10 millioner kroner. Nivået er langt høyere enn før pandemien, sier han.

– Gitt at det gis en viss rabatt i formuesskatten for hytter generelt og dyre hytter spesielt kan vi ikke utelukke at noe av veksten i dette segmentet skyldes at formueskatten generelt sett har økt mye de siste årene og at mange vil redusere formuesskatten gjennom dyre fritidsboliger, sier han.

Flest omsetninger i Trysil, Ringsaker og Vinje

I 2022 ble det omsatt 5 989 hytter i bruktmarkedet. 2 910 var fjellhytter, 1 874 var sjøhytter og 1 675 var innlandshytter. Det var flest omsetninger i Trysil, Ringsaker og Vinje kommune.

– Det er stort sett de samme hyttekommuner som bytter på å ha flest omsetninger, noe som ikke er overraskende da disse hyttekommune også har flest hytter totalt sett, sier Lauridsen.

Kystkommunene Lillesand (9 348 214), Færder (8 817 857) og Kragerø (7 473 305) var kommunene med de høyeste fritidsboligprisene. Dyrest av fjellkommunene var Øyer (6 576 641), Hemsedal (5 461 233) og Hol (5 060 622).

Raskt marked

I gjennomsnitt tok det 50 dager å selge en fritidsbolig, mens den typiske formidlingstiden var på 17 dager.

– Selv om volumet har gått mye ned sammenlignet med 2020 og 2021 går det fortsatt oppsiktsvekkende fort å selge en hytte i Norge. Spådommene om at hyttemarkedet skulle få seg knekk på grunn av høyere rente, høye strømpriser og generell usikkerhet i økonomien ser ikke ut å slå til foreløpig.

– Omsetning i årets første seks uker er litt høyere enn i 2022. Dette indikerer en stabil utvikling i hyttemarkedet fremover, avslutter Lauridsen.

logo
admin