Anlegg

Gode erfaringer med Valdresmodellen

Bildet: Ferdig utbedret E16 forbi Ryfoss i Vang kommune. Foto: Marius Grøndahl / Statens vegvesen

Resultatene fra pilotprosjektet på E16 Fagernes-Øylo er så gode at den såkalte Valdresmodellen vil bli brukt ved utbedring av lavtrafikkerte tofelts riksveger i hele landet.

Statens vegvesen har evaluert pilotprosjektet i Valdres, som ble satt i gang i 2018 og var ferdig i 2023. Valdresmodellen baserer seg på samspillsentreprise med tidlig involvering av entreprenør, stor grad av gjenbruk av eksisterende vegareal og «god nok» vegstandard. Konklusjonen er at prosjektet nådde målet om å gi mest mulig trafikksikkerhet og framkommelighet igjen for pengene.

Nytt viktig verktøy

 – Erfaringene fra E16 i Valdres er så positive at denne utbedringsmetoden blir et nytt, viktig redskap i verktøykassa når vi skal utbedre lengre strekninger på riksvegnettet, sier divisjonsdirektør for drift og vedlikehold i Statens vegvesen, Bjørn Laksforsmo.

Pilotprosjektet omfattet utbedring av E16 mellom Fagernes og Øylo, med en prioritert strekning på 25 kilometer mellom Hande og Øylo. For resterende strekning, Fagernes-Hande, ble utbedringene avgrenset til ulykkesutsatte punkter.

Den opprinnelige rammen var på 500 millioner kroner. Justert for dagens kroneverdi og inkludert et ekstra fjellsikringsprosjekt, holdt prosjektet seg innenfor rammen på til sammen 661 millioner kroner.

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård åpnet «god som ny» E16 i januar.

Valdresmodellen

For å få utbedret så store deler av strekningen som mulig for de tildelte midlene, utviklet Statens vegvesen konseptet som går under benevnelsen Valdresmodellen.

Valdresmodellen er basert på fire hovedgrep:

  • Involvering av entreprenør gjennom hele prosjektet, fra utarbeidelse av reguleringsplan til ferdigbygd veg. Tanken med å samle ulik type kunnskap og erfaring i tidlig planfase, er i større grad å være i stand til å utvikle smarte løsninger for å få gjennomført mest og best mulig utbedret veg for pengene
  • Maksimal utnyttelse av eksisterende vegkapital.
  • Prioritere tiltak som gir økt trafikksikkerhet og bedre framkommelighet over lange strekninger innenfor fastsatt økonomisk ramme.
  • Bygge «tilfredsstillende standard».


God måloppnåelse og gjennomføringsevne

Hovedkonklusjonen i Statens vegvesens evaluering av pilotprosjektet i Valdres, er at nettopp samspillsentreprise med tidlig involvering av entreprenør, stor grad av gjenbruk av eksisterende vegareal og «god nok» vegstandard har gjort at prosjektet i all hovedsak har oppnådd målene som var satt. Prosjektet holdt også framdriftsplanen gjennom den fem år lange prosjektperioden fra 2018 til 2023.

Evalueringsrapporten tar opp at prosjektet ikke kom helt i mål med alle aktuelle tiltak innenfor den fastsatte kostnadsrammen på 500 millioner kroner.

– Det stemmer at vi ikke har fått utbedret hele strekningen som vi har regulert, sier seksjonssjef og prosjektleder for Valdresmodellen, Vegar Antonsen, i Statens vegvesen. – Men forutsetningen for prosjektet var at det skulle være kostnadsstyrt, og at prioritering av tiltak var en forutsetning for at vi skulle holde oss innenfor den økonomiske rammen vi var tildelt, såkalt «design to cost».   

– Ved tildeling av prosjektet gjorde vi et overslag på at vi kunne utbedre eksisterende veg for cirka 25.000 kroner per meter veg. Dette var før planleggingen hadde startet. Fasiten er at vi utbedret eksisterende veg for cirka 27.300 kroner per meter, sier han.

Økningen i løpemeterpris skyldes generell prisstigning på vegbygging de siste årene, samt at noen enkeltstrekninger i prosjektet har hatt behov for større tiltak enn forutsett i tidlig fase. Prosjektet har holdt seg til kostnadsrammen som var satt og har utbedret 18,3 kilometer av E16.  I tillegg til det som opprinnelig var tenkt gjort i prosjektet, er 20 bussholdeplasser utbedret og 400 meter gang- og sykkelveg bygd.

– Vi la mye vekt på å finne den entreprenøren som vi mente forsto oppdraget best, og mener at vi har lyktes med samspillsmodellen. At prosjektet har hatt forutsigbar finansiering og vært ønsket lokalt, har gjort at det har vært mulig å holde stram framdrift, sier Vegar Antonsen i Statens vegvesen.  

Brødrene Dokken AS har vært entreprenør på pilotprosjektet i Valdres.

Utfordringer og læringspunkter

– Gjennom Valdresmodellen har vi vist god måloppnåelse og gjennomføringsevne, men det er selvsagt forhold som har vært utfordrende som vi kan lære av og som har overføringsverdi til andre prosjekter, sier seksjonssjef og prosjektleder Vegar Antonsen.

Som eksempler på utfordringer i prosjektgjennomføringen, trekker han fram at det har vært utfordrende å kjøre parallelle prosesser med regulering, prosjektering og grunnerverv samtidig. Han peker også på viktigheten av å være bevisst hvilke innspill byggherren trenger fra entreprenøren i tidlig fase.

–  Også tydelig avklaring av roller og ansvar mellom partene i alle faser og på alle nivåer, samt avklaring av forventninger med både eksterne samarbeidspartnere og internt i prosjektgruppa, er avgjørende, sier han.

Andre ting Antonsen trekker fram som viktige læringspunkter, er å ha tilstrekkelig bemanning og fagkompetanse i hele prosjektløpet, og, ikke minst, lytte, respektere og lære av hverandre.

Valdremodellen lever videre

I forslag til ny Nasjonal transportplan (NTP) er det foreslått flere utbedringsstrekninger på riksvegnettet, der «design to cost» skal være hovedprinsippet for finansiering.

Da vil erfaringene fra Valdresmodellen være nyttige.

Allerede i år tas Valdresmodellen i bruk på videreføringen av E16-prosjektet i Valdres. Statens vegvesen har akkurat lyst ut E16 Lomen-Hausåker, en strekning på 4,3 kilometer.

logo
Bjørn Laberg