FAGARTIKKEL: Vi skal kutte 55% av klimagassutslipp innen 2030 og karbonfangst går saktere enn forutsatt. Men hvorfor gjør vi ikke som med palmeolje, skifter ut standard uklassifisert betong med noe bedre?
Av Anni Onsager,
prosjektleder Klima+
Øystre Slidre Kommune
Skift all standard betong til lavkarbon B, og det kan gjøres nærmest over natten hos alle leverandører i hele Norge. 2/3 ble kuttet i palmeoljebruk på et år. Det samme burde vi kunne gjøre med betong. Betong Norge har ikke tall på bruk av lavkarbon, men det er fremdeles uklassifisert som er standard. Med overgang til B kutter vi 15 % (kanskje noe mindre da noe leveres på det nivået allerede). For å gå til A må leverandøren ha litt mer kapasitet, men de finnes også stort sett over hele landet.
Med kvalitet A kutter vi 36%. Betong står for cirka 8% av CO2 utslippene globalt (3 ganger luftfart) så hvorfor gjøres ikke det???
Bakgrunn
Klima+ er Øystre Slidre kommunes satsing mot en mer bærekraftig byggebransje. Her skal vi snu hver stein for å gjøre byggenæringen mer bærekraftig. Betong er betegnet som en «versting» av materialer og mange forsøker å unngå det ved å gå over til tre. Men skal vi fortette og unngå å ta hull på nye naturområder, blir det ofte større bygninger og betong. Et mål var derfor å redusere bruk av betong eller forbedre den.
Klima+ har inngått samarbeid med lokal leverandør – Ryfoss Betong as for å kunne levere lavkarbonbetong A og B. Og med et potensiale for å kutte 15% (kvalitet B) til 36% (kvalitet A) burde det være liten tvil om hva en bør velge. Øystre Slidre kommune vil nå også etterspørre lavkarbon minimum B i alle anbud og motivere alle utbyggere til å gjøre det samme.
Glad for initiativet
Ryfoss Betong AS var positive fra første kontakt og hadde allerede planer om endring. De er Miljøfyrta?rn-sertifisert og som den største aktøren i Valdres ser de sin rolle og er glad for initiativet som kan hjelpe dem i arbeidet med å oppna? sine mål om kontinuerlig forbedring. Ryfoss Betong skal informere alle sine kunder om at muligheten finnes selv om det ikke etterspørres i anbud.
Noen ulemper finnes, som for eksempel litt lenger herdetid og noe tregere utpumping på byggeplass. Prisen er stort sett den samme på selve betongen og de marginale ekstra kostnaden på byggeplass må sees relatert til byggets levetid og den store CO2 besparelsen det gir. Kan vi få en hel bransje til å snu ved å tilby lavkarbon som standard, vil vi kunne spare CO2 i stor skala.
Karbonfangst – Dyrt og langsiktig
Til sammenligning vil anlegget for CO2 lagring fra sementproduksjon i Brevik redusere sement utslippene med cirka 50% men til gjengjeld blir regningen på nesten 4 milliarder kroner, eller mer, innen de er ferdige. Med dette tiltaket kan vi redusere med 15-36% i blandingsproduksjonen og vi kan gjøre det nå og med minimal kostnad. Ved å bruke plass-støpte betongdekker, elementer og andre nye byggemetoder, kan en kutte enda mer. Om elementene også kunne produseres med lavkarbon, vil vi virkelig raskt kunne få en klimaversting i byggebransjen til å bli betydelig bedre.
Ingen hindringer
Ifølge Norcems tekniske sjef er det ingenting i veien for det og bransje organisasjoner som Betong Fokus og Betong Norge heier på initiativet. I Oslo og urbane områder har lavkarbonbetong vært brukt i store prosjekter i en årrekke og Vegdekke bruker B i alle sine prosjekter.
Ryfoss Betong skal også teste ut mulighet for å produsere blokker, skiltfester med økt bruk av sirkulære produkter som knuste gjenbruksmaterialer og biokull.
Og om alle går over til lavkarbon nå så vil det bli enda bedre når karbonfangst systemene kommer i tillegg.
Bruk din innkjøpsmakt
Det mye nytt på gang og vi må ikke gå på autopilot i innkjøp. Offentlige innkjøp bør ha 30% miljøfokus, men klarer ikke å levere. Her er en enkel mulighet. Nå må vi som etterspør dytte bransjen fortere enn før om vi skal oppfylle vår del av 55% reduksjonsmålet innen 2030.
