FAGARTIKKEL: Det er mange fordeler ved bygging med prefabrikkerte elementer. Organiske materialer blir ikke like utsatt for vær og vind som ved tradisjonell plassbygging.
Tekst og foto: SINTEF Community
Ved bruk av elementer monteres bygget og blir tett på kort tid. Da må man være ekstra oppmerksom på at skjøter mellom elementer og mot andre konstruksjonsdeler er utført riktig.
Bygging med prefabrikkerte elementer gir mulighet for å ha god kontroll med teknisk kvalitet og fuktsikkerhet (vanntetthet, lufttetthet, byggfukt). Det kan likevel være krevende å få til kontinuerlige sperresjikt (vindsperre, dampsperre, ev. membran) mellom elementene ved montering. Kontinuerlige sperresjikt gir god sikkerhet for at kravene til energibruk, komfort, luftkvalitet og fuktsikkerhet er tilfredsstilt.
Energibehov
Luftlekkasjer gjennom klimaskjermen kan stå for en betydelig andel av bygningens varmetap. Utilsiktede luftlekkasjer gir ukontrollert tilførsel av kald uteluft som må varmes opp. Luftlekkasjer svekker isolasjonsevnen til bygningskroppen slik at varmetapet blir unødvendig stort og energibehovet øker. For bygninger med ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning, vil luftlekkasjer gjennom klimaskjermen også føre til at en del av luftutskiftingen skjer utenom varmegjenvinneren, og dermed reduseres mulighet for gjenvinning av varme.
Fig. 1 viser et eksempel på effekten av å bedre lekkasjetallet sammenliknet med effekten av å øke isolasjonstykkelsen i veggene. Luftlekkasjer gjennom klimaskjermen kan gi redusert komfort på grunn av trekk og lave overflatetemperaturer. Kalde golv i randsoner og trekk rundt vinduer er typiske eksempler.
Fig. 1: Eksempel på effekten av å forbedre en bygnings lekkasjetall (A) sammenliknet med effekten av å øke isolasjonstykkelsen i veggene (B). Tallene gjelder for en boligblokk med oppvarmet bruksareal (BRA) på 2 550 m2 med moderat skjerming mot vind, balansert ventilasjon med 70 % varmegjenvinning, moderat vindusareal (15 % av BRA) og øvrige U-verdier i henhold til TEK17. Ill.: Byggforskserien 520.401
Fuktproblemer
Luftlekkasjer i bygningskonstruksjonen kan føre til fuktproblemer:
– Varm, fuktig inneluft kan trekke ut gjennom sperresjiktet på varm side (dampsperren), videre utover i konstruksjonen og kondensere.
– Regnvann kan lekke inn i konstruksjonen gjennom utettheter i vindsperra.
– Varm og fuktig uteluft kan ta seg inn i/ut fra spesialbygninger og -rom, f.eks. kjøle- og fryselager. Fukten kondenserer og/eller fryser, se eksempel i fig. 2.
I bygninger med høy luftfuktighet, for eksempel svømmehaller, trykkerier, driftsbygninger i landbruket, museumsbygninger/-lokaler og lokaler for næringsmiddelforedling, vil luftlekkasjer kunne medføre stor risiko for fuktskader. For slike bygninger er det avgjørende å unngå kompliserte detaljer i damp- og vindsperresjiktet.
Fig. 2. Fryselager bygget av elementer. Utette skjøter mellom konstruksjonsdeler har årsaket luftlekkasje. De mørkere områdene på termogrammet viser hvor fuktig luft har tatt seg inn i konstruksjonen og kondensert. Inne i fryselagret, under dette området er det istapper.
Luftkvalitet
Ukontrollerte luftlekkasjer gjennom klimaskjermen gjør at lufta går utenom filter i ventilasjonsanlegg, noe som kan medføre redusert luftkvalitet. Utettheter mot byggegrunnen kan dessuten gi uønsket tilførsel av radonholdig luft.
Utettheter mellom ulike bruksenheter, for eksempel leiligheter, kan gi mulighet for spredning av mat- og røyklukt. I tillegg reduseres effekten av lydisolasjonen, samt at lekkasje av røyk- og branngasser kan gi raskere spredning av brann enn forutsatt.
Vær nøye med denne detaljen
Ved bygging av småhus monteres veggelementer av bindingsverk ofte på en ringmurskonstruksjon. Ringmuren kan være plasstøpt, murt eller prefabrikkert. God lufttetning i selve ringmuren, og mellom ringmuren og ytterveggen er viktig for varmekomfort, energibruk, radonsikring og fuktsikring. For å gjøre monteringen raskere og enklere, monteres elementet ofte på en tresvill som på forhånd er festet på ringmurskronen.
Mellom grunnmurssvillen og grunnmurskronen må det være vann- og lufttett. Kapillærbrytende sjikt kan være svillemembran, gummiprofiler, fugebånd, vattstrimmel i plaststrømpe e.l. Hvis det er svanker og buler på grunnmurskronen som blir for store, kan det oppstå luftlekkasjer. I tillegg kan det samle seg vann fra byggeperioden i lokale svanker. Oppstår det kontakt mellom svill og vann fuktes svillen opp.
Mange elementprodusenter har gode produkter og lang erfaring, og flere har SINTEF Teknisk godkjenning. Disse produsentene har gjennomarbeidede løsninger og skjøter som er vurdert og godkjent av SINTEF. Se også: https://sintefcertification.no/
Slik kan du unngå å komme i en situasjon med luftlekkasjer og våt grunnmurssvill:
1. Still krav til overflaten på grunnmurskronen. Generelt bør ikke høydeavviket være mer enn ± 4 mm.
2. Det kapillærbrytende sjiktet skal kunne oppta de toleranseavvik som kan oppstå.
3. Grunnmurssvillen bør monteres rett før veggelementene kommer, slik at oppfukting av svillen unngås så langt som mulig.
4. Bruk kapillærbrytende sjikt eller membraner som er elastiske og bygger mer i høyden enn tradisjonelle produkter, men som kan klemmes tynne der det er en lokal bul i overflaten.
5. Sperresjikt bør monteres med overlapp og klemming. God lufttetning kan oppnås med klemt omlegg mellom svillemembran og damp- og vindsperre i vegg.
