A Bygg Entreprenør, som er spesialister innen logistikk og næringsbygg, har lenge belaget seg på manuelle leverandørregister for å holde oversikt over mulige leverandører. Men da Filip Drogseth, fagansvarlig for BIM og kvalitetsstyring i A Bygg, fikk idéen om å plotte leverandørdata på et kart, fikk de et helt nytt perspektiv på hvordan de kunne planlegge og gjennomføre innkjøp i prosjekter.
– Vi visste hvor leverandørene var lokalisert, men vi hadde ikke en effektiv måte å visualisere det på. Vi tenkte: Hva om vi kunne se leverandørene på et kart – og bruke informasjonen aktivt når vi planlegger innkjøp i nye prosjekter? Det viste seg å være mer nyttig enn vi trodde, sier Drogseth.
Reguleringer, tomtegrenser, høyder, og nå underleverandører – alt handler om lokasjonsdata. Problemet var at de manglet gode verktøy for å jobbe effektivt med denne typen data.
– Vi har lenge brukt spesialiserte løsninger til oppfølging på byggeplass og IFC-filer, men det dekker ikke det behovet vi har for å jobbe med generell kartdata. Alternativene har vært tyngre GIS-systemer som QGIS eller ArcGIS, men det blir for komplekst for de fleste i organisasjonen.
Ved en tilfeldighet kom de over Atlas.co, en norsk oppstartsbedrift fra NTNU-miljøet i Trondheim, som utvikler et skybasert kartverktøy for yrkesbruk. Med Atlas fikk A Bygg en plattform hvor de raskt kunne hente inn data, sette det i kontekst, og dele det på tvers av team – uten behov for tung programvare eller opplæring.
Dette bruker A Bygg Atlas til i dag:
● Visualisering av leverandører: De har laget kart over leverandører, filtrert på fag og geografi, som brukes når de ser etter samarbeidspartnere i nærheten av nye prosjekter. Siden kartløsningen ble tatt i bruk, har A Bygg lagt inn over 1000 leverandører. Flere innkjøpsprosesser har blitt gjennomført med lokale tilbydere som ellers ikke hadde vært i vurderingen.
● Overvåker kartdata knyttet til bygg og eiendom : De følger med på endringer i reguleringsplaner og tomtegrenser for å identifisere nye utviklingsmuligheter.
● Terrengdata og høydeprofiler: Høydedata fra feltarbeid legges inn i kartet for å gi rask oversikt over terrengprofiler.
● Referansekart: De har også laget kart over tidligere prosjekter som nå brukes i forbindelse med markedsføring (se eksempel).
Et konkret eksempel kom under planleggingen av et prosjekt på utenfor Oslo. Ved å bruke kartet de hadde laget i Atlas, oppdaget de en lokal leverandør i nærområdet som passet godt til prosjektets behov. Kartet ga en visuell oversikt som gjorde det lettere å invitere lokale tilbydere også.
– Kartet ga oss et visuelt grunnlag for å ta raske beslutninger. Vi kunne umiddelbart se hvem som var i nærheten, hva de leverte, omsetning, antall ansatte, og om det var verdt å ta kontakt, sier Drogseth.
Enklere hverdag, bedre beslutninger
Drogseth understreker at verdien ikke nødvendigvis ligger i at man «finner noe man ellers ikke ville funnet», men at beslutningsgrunnlaget blir bedre og raskere tilgjengelig.
– Vi jobber raskere og mer effekt med kartdata uten behov for andre og mer kostbare løsninger.
Han sier også at Atlas har gitt dem et fleksibelt verktøy for tidligfase-prosjekter, der man ofte har mange spørsmål og lite tid.
– I tidligfase er informasjonsbehovet stort når det kommer til terrengprofiler, reguleringsplaner, tomtegrenser. Atlas gjør det mulig å samle den informasjonen på ett sted og dele det visuelt. Det gir bedre forankring i teamet og enklere kommunikasjon med byggherre.
Norsk teknologi i praksis
For A Bygg handler ikke dette om å «digitalisere for digitaliseringens skyld», men om å hele tiden fokusere på effektivitet ved å tilgjengliggjøre data. Det at løsningen kommer fra en norsk aktør, er heller ikke tilfeldig.
– Vi syntes det var litt kult at det var en norsk startup som hadde laget dette. Det er lav terskel for dialog og utvikling, og de forstår hvordan vi jobber. Det gjør at vi raskt kan teste nye ideer og få tilpasninger der det trengs.
