E16 forbi Bogelia i Vaksdal, sikres av Cautus Geo. Nytt radarsystem er etablert. Trafikken stoppes automatisk om jord-, stein-, eller snømasser truer veien. Statens vegvesen har gitt Cautus Geo oppdraget med å sikre skredpunktet Bogelia på E16 mellom Bergen og Voss i inntil 12 år. Det nyeste og mest moderne radarsystemet er etablert for å overvåke fjellsiden som ligger i Vaksdal.
Den tungt trafikkerte europaveien mellom Bergen og Voss er en del av hovedfartsåra mellom Østlandet og Vestlandet. Nær 6000 kjøretøy passerer forbi Bogelia hvert døgn. Statens vegvesen har i samarbeid med flere leverandører overvåket strekningen med radar siden 2017. Sist sommer ble tjenesten lyst ut på nytt. I vinter har Cautus Geo overtatt oppdraget.
– Vi har etablert et nytt og moderne system. Det gir mer og bedre data, mer analyse og automatisk varsling, stenging og gjenåpning av veien, sier Lars Krangnes i Cautus Geo.
33 milliarder
33 milliarder er prislappen for å sikre alle skredpunkt med høy og middels skredfaktorkategori på riksvegnettet viser oppdaterte lister fra 2023. NAF har sett på prisen for å sikre de ti mest utsatt riks- og fylkesveiene. Den er på 14,2 milliarder. Mange av veiene ligger i Vestland fylke, men også i Nordland, Troms, Finnmark og Møre og Romsdal er behovene for skredsikring store.
– Tunneler er ofte mest ønsket og også det sikreste tiltaket. Ulempen er at det er dyrt og tar lang tid å etablere. Samtidig kan vi sikre vesentlig mer enn i dag med mer bruk av moderne teknologi, sier Krangnes.
12 veier i Norge er sikret med radar eller geofon. Cautus Geo har satt opp sikring og varsling med automatisk stenging av vei på syv av disse strekningene.
– Potensialet er større. De senere årene har vi også tatt fram teknologi som kan overvåke, varsle og stenge veier også ved steinsprang. Teknologisk sikring er på et helt nytt nivå sammenlignet med teknologien vi hadde for få år siden, sier Krangnes.
Skred årlig
Også på europaveien forbi Bogelia går det steinsprang. Den skredfaglige rapporten viser at det går skred med snø, stein eller sørpe hvert år. I 2015 feide store skredmasser over veibanen to ganger i mai.
– Strekningen skal overvåkes automatisk og kontinuerlig hele året. Det handler om mer enn snøskred. Også flomskred, jordskred og steinsprang kan komme som resultat av store nedbørmengder og flomlignende situasjoner, heter det i den skredfaglige apporten Statens vegvesen, publiserte tidligere i år.
Det nye anlegget med det siste innen teknologi er montert.
– Signaler fra skredovervåkingen sendes til skilt, bommer og lysanlegg som Statens vegvesen har langs E16. Disse håndterer stenging og åpning av vei. Vi har også tilgang til dataforvaltningssystemet Cautus Web, sier byggeleder Sten Ove Stenhjem i Statens vegvesen.
En kilometer
Strekningen forbi Bogelia er nær en kilometer lang. Skredmassene utløses 960 meter over veibanen. Der er det et forholdsvis slakt fjellparti. Skredløpene følger ulike bekkefar ned fjellsiden. I høydemeter fra stedet skred utløses og ned til veibanen er det 600 meter. Skredmassene vil ta fra 45 til 90 sekunder fra topp til bunn, viser den skredfaglige rapporten.
– Skredvarsling på strekningen er viktig. Om skred utløses, og veibanen stenges over lengre tid, må trafikantene ut på en lang omkjøringsvei som er smal og som også er skredutsatt, sier geolog Njål Farestveit. Han er fagkoordinator for skred i vegvesenet.
– Veien stenges straks skred utløses noen hundre meter over veibanen. Om skredmassene ikke når helt fram til veien, som ofte kan forekomme på denne strekningen, vil trafikken gjenåpnes automatisk. Det vil detekteres av systemet. Da kan trafikken gjenåpne etter kort tid, sier Krangnes.
Radaren er plassert på Olsneset i Osterøy. Den dekker strekningen mellom Bogetunnelen og Kjennestunnelen i Vaksdal kommune.
Utstyr som inngår i overvåkningen:
- Radar dekker alle skredløp på strekningen.
- Kameraer dokumenterer skred.
- Cautus Web analyserer og dokumenterer.
- Skilt, bommer og lysanlegg.
