BRANSJEKOMMENTAR: I Aftenposten kunne vi lese at vi unge ikke lenger bryr oss om klima når vi skal stemme. Ekstremværet skremmer ikke; nå er det kun privatøkonomi og arbeidsliv vi tenker på. Bergens Tidende følger opp med en sak om at vi rett og slett er for late til å reise til valglokalene. Jeg vil slå et slag for at vi hverken er late eller gniene – vi har bare mistet troa på at politikerne vet hva som skal til for å snu den stigende klimakrisen.
Av Ingvild Wang, Klimarådgiver og ansvarlig klimastrategi, Rambøll Norge
Gina Gylver sier til Aftenposten at vi trenger politikere som tør å formidle kriseforståelse. Det er jeg helt enig i. Men vi trenger politikere som evner å formidle hva vi skal gjøre for å stoppe krisene. Ikke politikere som hauser opp en stemning av at det er for sent og at ingen i lille Norge kan gjøre noen forskjell likevel. Da vi spurte de nyansatte i Rambøll om hvorfor de valgte jobb hos oss, sa 8 av 10 at bærekraft var viktig eller veldig viktig. Bærekraft er mye mer enn klima, men jeg tror det er et godt eksempel på hvordan arbeidsliv og klimahensyn går i hånd i hånd for oss nyutdannede. Det at arbeidsliv troner øverst på listen over hva som er viktigst, betyr ikke nødvendigvis at klima ikke gjør det.
Vi er unge – og smarte
Det aller viktigste for å spre kriseforståelse uten å spre handlingslammelse er å vise oss konkrete klimatiltak som funker. For vi er ikke bare unge, vi er også smarte. Vi ser at det ikke blir reelle utslippskutt av å elektrifisere en øy dersom det gir flere utslippskvoter, og vi ser at havet ikke slutter å stige av å endre navn på et direktorat. Klimatiltak skal være faktabasert og ikke gi karbonlekkasjer.
I en globalisert hverdag ser vi i større grad enn før hva andre land gjør gjennom sosiale medier. Å se gigantiske batterifabrikkprosjekter flytte både arbeidsplasser og industri fra Norge til USA på grunn av IRA (Inflation Reduction Act), gir ikke en følelse av at politikerne kjemper for å få til den grønne omstillingen.
Bedriftene med de gode løsningene bør belønnes
Vi, eller i hvert fall jeg, ønsker oss flere tiltak som vekting av klima- og miljøkrav i offentlige anskaffelser. Bedrifter som har de mest klimaeffektive løsningene på plass, bør belønnes for det i konkurranser slik at de faktisk kan realiseres. Vi ønsker oss endring slik at arealnøytrale kommuner ikke bare er noe vi snakker om, men at skogene faktisk ikke bygges ned.
Politikerne kan snakke så mye de vil om hva de har lyst til å gjøre. Det motiverer oss ikke til å stemme før de faktisk gjennomfører. På Arendalsuka stod en samlet bygg og anleggsnæring, fastlandets største næring, og etterspurte tydeligere klimakrav. Vi trenger maksgrense på utslipp fra bygninger, og klimakravene må være så ambisiøse at det faktisk krever ombruk og energieffektivisering. Det var vondt å se de byggtekniske kravene revideres med dokumentasjonskrav til klimagassregnskap uten at det faktisk kom krav til utslippsreduksjoner.
I Rambøll skal vi bli den naturlige partner for bærekraftig endring. På klima skal vi redusere vårt eget karbonfotavtrykk i tråd med 1,5 graders målet, og samtidig forbedre vår innvirkning på verdikjeden og miljø i prosjekt. Vi har sagt nei til prosjekter som kan knyttes til nye olje- og gassfelt. Det koster for selskapet vårt å bruke mer tid i dag på å utvikle det som i fremtiden skal bli standard løsning. Men vi ser at det må gjøres, fordi forskjellen mellom 1,5 grad og 2 graders oppvarming er enorm for både mennesker, dyr OG lommebøker.
Vi er avhengige av politikere som tør
Når vi unge ser at næringslivet, industrien og kommunene tar sin del av ansvaret, da tror jeg vi også er villig til å endre vår hverdag. Da kan vi tåle både kvoter på antall flyturer og praktisering av de nye kostholdsrådene i kantinene. Bare fjern momsen på brukte varer så vi får billigere vintage shopping og ser bra ut mens vi sykler.
Ivarsflaten har rett når hun uttaler til Aftenposten at vi fortsatt er bekymret. Vi er i økende grad preget av klimaangst og redsel. Det er et faktum at vår felles framtid først og fremst er vår framtid. Vi er avhengig av at politikere tør å redde den, også i økonomiske krevende tider.
