Norge må etablere gode returordninger for kabeltromler. I dag blir altfor mange tromler stående på byggeplass der de enten destrueres eller dumpes ute i naturen.
– Vi skal være en sirkulær pådriver og sikre at våre verdifulle ressurser blir tatt vare på, sier adm. direktør Frank Jaegtnes i Elektroforeningen (EFO).
For snart to år siden startet EFO et prosjekt sammen med sine medlemmer for å se på mulighetene for å etablere gode returordninger for kabeltromler. – Interessen for prosjektet er stor da dette er en problemstilling som berører hele verdikjeden. Kabeltromler er store, synlige og kostbare. Det ligger et opplagt forretningspotensial i å finne gode løsninger for å ta vare på disse ressursene. Vi ser at stadig flere kommersielle aktører nå melder sin i interesse for prosjektet, sier Jaegtnes.
Store verdier
– Våre medlemmer, som er både leverandører og grossister i elektrobransjen, forteller at de blir utfordret av hoved- og elektroentreprenører fordi kabeltromler enten blir stående på byggeplass, ødelegges eller ender opp som kostbart avfall på søppeldeponier. I vårt naboland Sverige har man etablert en returordning der de største tromlene har en returverdi på godt over 10 000 kroner. Det er opplagt store verdier i spil, og vi må sørge for at disse ressursene blir tatt vare på, sier Jaegtnes.
Logistikkutfordringer
EFOs medlemmer, primært grossister, etterlyser derfor bedre returordninger for å unngå at tromlene ender opp som avfall.
– Vi har kartlagt hva svensker og finner gjør på dette området. De har klart å få på plass bedre ordninger med flere aktører involvert. I Sverige gjenbrukes en trommel i snitt åtte ganger i løpet av dets levetid. Her ligger vi langt etter i Norge, sier Jaegtnes.
Gode håndteringsrutiner
– I dag har vi ikke en god nok bransjeløsning og det blir dyrt og uforutsigbart for de som tar seg bryet med å gjenbruke tromler. Vi har en produktansvarsordning der kabelprodusenter på forhånd betaler en emballasjeavgift på tromler. Kravet til innsamling skiller ikke godt nok på ulike former for emballasje og da samler man inn det som er billigst og gir best økonomi. Her vinner trepaller som er enklere og billigere å håndtere. Ordningen må videreutvikles og følges opp. Det må etableres flere lokale tjenester spredt over hele landet slik at vi unngår masse transport, sier Jaegtnes.
– Så langt har RS Trommelservice på Dal vært alene om å utføre denne jobben. De har gjort en god innsats for bransjen, men vi trenger også en landsdekkende løsning der en større del reparasjoner og gjenbruk skjer lokalt.
Lite bærekraftig
– Miljømessig er det lite bærekraftig å frakte tromler fra Hammerfest til Dal for reparasjon. Sammen med returselskapet Treretur AS ser vi derfor på muligheten for å engasjere både nasjonale og lokale aktører til å bidra. Interessen er stor både blant norske og utenlandske aktører, som vil bidra inn i det norske markedet. Selskapet Smartretur AS opererer allerede i dag med lastbærer som en tjeneste der man leier ut og leaser paller. Kanskje kan vi i fremtiden leie en trommel som hentes tilbake av utleier og som sørger for gjenbruk til neste leietaker, sier Jaegtnes.
Lokal trommelhåndtering
I Sverige har trommelprodusenten Vida AB etablert gode returordninger over hele landet.
– Her kan vi sikkert lære en del, og det burde være mulig å få til noe tilvarende i Norge. Vi samarbeider også tett med Treretur i prosjekter der vi ser på samarbeid med lokale snekker- og reparasjonsverksteder som kan ta imot, reparere og sette tromler i omløp lokalt. Ett av våre medlemmer, grossisten Ahlsell, gjennomfører nå en pilot med gjenbruk av tromler der de tar imot tromler fra elektrikere og bruker dem om igjen for egne leveranser. Skal vi komme i mål med ordninger som fungerer, trenger vi innovasjon på flere plan samtidig som ordningene følges opp av myndighetene, påpeker han.
Panteordning
Tomra har hatt suksess med panteinnsamling av flasker både nasjonalt og internasjonalt.
– I vårt prosjekt har vi sett på muligheten med å få til en tilsvarende ordning for tromler. Et alternativ kan være å betale pant på nye tromler der man får igjen penger når de leveres tilbake uskadet. Innsamling av tromler vil kreve gode logistikk- og transportsystemer, sier Jaegtnes, som mener det er store forskjeller på flasker og tromler. – Det er tvilsomt om elektrikere i praksis vil sette en tom trommel på lasteplanet og kjøre den til et lokalt innsamlingsdeponi for å pante den. Ideen er god, men vi må få på plass en mer funksjonell ordning.
Verdifull ressurs
– Tromler trekkes frem som den 3. viktigste avfallsfraksjonen med tanke på gjenbruk. Alle som er opptatt av sitt miljøregnskap må bidra til å få bukt med problemet. Tromler er en verdifull ressurs som vi ikke tar godt nok vare på. Mange aktører ser på det som engangsemballasje og en verdiløs ressurs. Her er Sverige i førersetet og klarer å gjenbruke kabeltromlene åtte ganger i løpet av dets levetid. Skal vi oppnå tilsvarende gjenbruk i Norge, må vi bevisstgjøre markedet om hvilken verdifull ressurs trommelen utgjør, sier Jaegtnes til slutt.
