Varme og energi

– Vår jobb er å angripe festningen og komme på radaren

Bildet: Medlemmene i MEFs fagavdeling for brønn og spesialboring kan levere energi konfliktfritt og økonomisk lønnsomt, mener daglig leder i Seabrokers AS, Ketil Solvik-Olsen (t.v) og styreleder i MEF, avdeling Brønn- og spesialboring, Arne Riis i Follo Brønnboring. Foto: Odd Borgestrand

– Politikere tar ikke geoenergi-budskapet på alvor og nå trenger vi en plass i solen for å vise hvilket potensial geoenergi har i norsk kraftproduksjon.

Av Odd Borgestrand

Det sier den profilerte politikeren og tidligere samferdselsministeren Ketil Solvik-Olsen, nå i rollen som daglig leder i Seabrokers AS, et konsern som satser sterkt nettopp på geoenergi.

– Hele verden har et sterkt fokus på energi, fordi det er en viktig del av hverdagen til folk og næringsliv, sa han under årsmøtet til norske brønnborere, organisert i Maskinentreprenørenes Forbund, tidligere i år.

– Handler om å formidle vår kompetanse 

Rogalendingen Solvik-Olsen karakteriserte seg selv som et barn av oljeindustrien. Nå driver han i geoenergi-bransjen og mener denne energiformen i betydelig grad kan erstatte oljen. 
Han henviste til Energikommisjonen som i februar la fram sin rapport om framtidens energikilder, der geoenergi ikke var omtalt med et eneste ord. Det mener Solvik-Olsen og det norske brønnborer-miljøet er skremmende. Nå diskuteres flytende havvind som et viktig alternativ. Dette mener Solvik-Olsen er en dårlig løsning når man ser på energikostnadene for produksjonsteknologien. 

– Vår jobb er å angripe festningen og komme på radaren. Det handler om å formidle vår kompetanse. Vi må finne ut hvordan vi skal nå fram med vår stemme, slik at politikerne ser at de har glemt et viktig og miljøvennlig alternativ. Det er viktig at norske brønnborere må bli mer synlige nasjonalt. Potensialet er ca 33 TWh/år.  Summen av det vi kan gjøre de neste årene er enorme. Det har foreløpig ikke kommet et eneste negativ tilbakemelding om å ta i bruk geoenergi. Det støyer litt mens vi gjør jobben, men når jobben er ferdig er det ingen som merker at vi har vært der, sa den tidligere statsråden i sin nye rolle. 
 
Behov for et taktskifte  

Energikommisjonen var tydelig på at det må spares på energi, bruke energi mer effektivt, produsere mer kraft, øke nettkapasiteten – og alt må gå mye raskere. Norge ovenfor store utfordringer.  

– Skal vi nå klimamålene og få til grønn omstilling, vil kraftforbruket øke betydelig, særlig frem mot 2030, men også mot 2050. Samtidig er utsiktene til mer fornybar kraft innen 2030 begrenset. Energikommisjonen mener det haster med et taktskifte. Flertallet i Energikommisjonen mener det bør settes mål om minst 20 TWh i energieffektivisering og minst 40 TWh i økt kraftproduksjon innen 2030. Et taktskifte i form av mer sparing og mer produksjon vil sikre et kraftoverskudd også i fremtiden. Dette vil bidra til konkurransedyktige priser i Norge og ikke minst vår forsyningssikkerhet, sa Energikommisjonens leder Lars Sørgard, da rapporten ble presentert. 
 
Ja takk, begge deler

Solvik-Olsen understreket også i sitt innlegg i brønnborernes årsmøte at det er viktig å få til et grønt skifte uten at prisene blir skyhøye. 
– Andelen av fornybar av kraft er nå på snaue 30 prosent. Selv om vi skal satse på geoenergi betyr ikke det at olje og gass blir nedlagt. Uten olje og gass vil Norge ikke være i stand til å ta det grønne skiftet. Vi er i mange år avhengig av begge deler om vi ikke skal overlate markedet til Venezuela, Russland eller Irak, sa han.

– Geoenergien må ikke bli en kamp mot de andre energikildene. Vi må kutte på kull aller først. Effektivisering av transportsektoren er også viktig globalt. Norge går foran når det gjelder el-biler, men el-biler løser kun lokale punktutslipp-utfordringene. Norsk olje og gass har en lang framtid fordi behovet er så stort, og alternative løsninger er dårligere sett i et klima- og miljøperspektiv, mente Solvik Olsen.

– Fraværende i den politiske debatten

Alt som handler om bærekraft ligger langt framme hos fagsjef Einar Østhassel i MEF, avdeling Brønn og spesialboring, enten det dreier seg om biologi, geologi, vann eller hydrogeologi.
– Politikerne må styrke kompetansen om bærekraft og ressursgrunnlag. Jeg ser et potensial for å øke politikernes kunnskapsnivå om våre fagfelt, og da særlig fornybare energikilder. I den politiske debatten hører vi mest om sol og vind i form av solceller, vindmøller og havvind. Geotermiens fortreffelighet har vært nærmest fraværende i den politiske debatten. Statens eget energiøkonomiseringsråd Enova bruker hvert år 4-4,5 milliarder kroner med fokus på energieffektive løsninger. Tradisjonelt har ikke Enova løftet fram geoenergien i sine støtteprogrammer, selv om den ligger rett under våre føtter, sier Østhassel. 

Bildet: Fagsjef i MEF avdeling Brønn- og spesialboring, Einar Østhassel, mener norske politikere må styrke sin kompetanse innen fornybare energikilder. Det handler om mer enn havvind, vindmøller og solceller, sier han. Foto: Odd Borgestrand

Potensialet er først og fremst energieffektivisering. Geoenergi framskaffer varme og kjøling på en smart måte, som også kan redusere behovet for utbygging av nye vassdrag, flere forbrenningsanlegg og vindmøller, predikerer Østhassel.

– Norge er fortsatt førstereisgutter

– Egentlig burde vi blitt brønnborere hele gjengen, sier Østhassel, som sliter med å skjule et forsiktig smil over egen uttalelse.
– En noe enklere, og langt mer kortsiktig løsning, er å kontakte en varmepumpeforhandler og få vedkommende til å skjære et hull i ytterveggen for så å installere en luft-luft varmepumpe som holder i noen år. Geoenergibrønnen er evigvarende, i alle fall 100 år, hevder han.
Østhassel aksepterer ikke umiddelbart at bergvarme som energikilde i privatboliger er en kostbar investering. Når vi antyder at prislappen vil ligge opp mot flere hundre tusen kroner mener han det er viktig å se på livsløpskostnadene og hvor mye man sparer sammenlignet med de til enhver tid varierende strømprisene pr. kjøpt kilowatt-time. 
– Anvendt geoenergi må betegnes som både kortreist og svært bærekraftig løsning som dekker ethvert behov for varme/ kjøle hos kundene. Dessverre er Norge fortsatt førstereisgutter på dette området, spesielt sammenlignet med våre svenske naboer, mener han.  

Moderne grunnvannsforvaltere 

– Svenske energimyndigheter har satt bergvarme inn i et nasjonalt energiregnskap i en årrekke. Det er merkelig at norske myndigheter ikke har fanget opp dette i et nordisk energisamarbeid, sier Østhassel.
Han tror bergvarme som energikilde vil bli aktualisert i langt større grad i nær framtid, blant annet fordi enkelte Stortingspolitikere nå har fått øynene opp for dette alternativet.
Østhassel mener brønnborerne i Norge er moderne grunnvannsforvaltere. Grunnvann er siden 2004 juridisk likestilt med alle andre former for vann, enten det er overflatevann, marint vann og lignende, og har et enormt potensial. Ikke bare som vårt viktigste næringsmiddel drikkevann, men også som geoenergikilde. 

– Glem vindmøller og vindkraft

– Nå er det på høy tid at geoenergi blir løftet fram som framtidens beste energiløsning. Her har vi som firma og alle våre kolleger i bransjen en viktig jobb å gjøre.
Det mener av brønnborer-pionerene i Norge, Helge Sæterstøl i Vestnorsk Brunnboring AS.
Brønnborerbransjen har vært gjennom en enorm utvikling siden en ung Helge Sæterstøl var med å bore sitt første vannhull i januar 1971. Et halvt århundre senere nyter han stor respekt i miljøet. Han har også vært svært delaktig i det mangeårige arbeidet som kulminerte i det nye fagbrevet Brønnborer fastland høsten 2019. Vestnorsk Brunnboring AS holder til i egne administrasjonslokaler og verksted på Høyland i Lindås, som er en del av Alver kommune. Nå er det junior Helge Sæterstøl som leder den daglige driften i selskapet. Helge Sæterstøl er fortvilet over hvor lite fokus det er på geoenergi. 

Bildet: Helge Sæterstøl har over 50 års fartstid innen brønnboring, og er tydelig på at geoenergi er framtidens beste energiløsning. Foto: Odd Borgestrand

– Her har politikere i alle partier en stor jobb å gjøre for å oppdatere seg på de fantastiske mulighetene vi har. Glem vindmøller og vindkraft. Hent varme fra den jordkloden vi lever på. Her er det utømmelige kilder som ikke blir utnyttet, slår han fast.  

– Ikke relevante koder for borefagene 

– Her har også våre ledere i MEF en jobb å gjøre. Vi som har kunnskap på dette området, har ikke store nok muskler internt i MEF heller. Vi har bruk for all den støtte vi kan få fra MEF i vårt arbeid med å fremme bruk av geoenergi i så mange bygg som mulig. Nå står vi også i en situasjon der vi ikke lenger har Sentralgodkjenning fordi kodene det må søkes om ikke omfatter brønnboring og horisontalboring.  Våre oppdragsgivere ønsker at vi skal være Sentral- godkjente foretak. Det fagbrevet vi har kjempet fram er ikke tilstrekkelig for å oppnå denne godkjenningen, og her må vi også få hjelp av MEF, sier Sæterstøl. 

– Det blir ekstra krevende når vi skal fylle ut offentlige papirer som ikke har relevante koder for borefagene. Vi må forholde oss til vei og anlegg, men vi bygger jo ikke veier, sier en oppgitt veteran innen brønnboring.
– Jeg skal gjerne bidra med ABC i faget geoenergi sammen med andre fagfolk, og kan love at CO2-avtrykkene vil bli kraftig redusert dersom geoenergien blir tatt i bruk. Da vil vi bare ha behov for olje til smøreolje.

– Bruk oljeteknologien 

– I Norge har vi 60-70.000 varmepumpeanlegg, mens svenskene har det 10-dobbelte. Nå må vi snart våkne, tordner brønnboreren i vest.  Vi må fortsatt lete etter olje for å sikre gode inntekter til Staten, men geovarme er et svært verdifullt tillegg som vil løse den energikrisen vi har opplevd de siste årene, fortsetter han. 
– Ved å benytte geoenergi til oppvarming kunne vi redusert strømforbruket vårt med minst 50 prosent og spart samfunnet for store kostnader. Jeg bygde selv nytt hus i 2006, hvor vi installerte geovarme. På de 300 kvadratmeterne bruker vi totalt 15-16000 kwh i året. Hadde vi varmet opp med elektrisitet ville vi brukt dobbelt så mye strøm. Vi burde brukt oljeteknologien til å bore enda dypere brønner. Hvem er det som ikke kan tenke seg en varmekilde som er evigvarende? Det er både enkelt og sikkert, konkluderer han. 

FAKTA:

Geoenergi:

• Geoenergi kan også omtales som grunnvarme, nærvarme, termisk energi eller energibrønner. Uansett navn handler det om å hente varme fra grunnen. Mer avanserte anlegg kan også deponere varme slik at man både får til varme og kjøling.

• Mulighetene er mange, det er helt utslippsfritt, har et minimalt inngrep i naturen. Det er stillegående og svært energieffektivt. 

• Energibrønner utnytter grunnvarme til oppvarming og / eller kjøling av bygninger ved bruk av en varmepumpe. Avhengig av byggets energibehov bores det en eller flere brønner, ofte rundt 150-300 meter dype.

• Det er viktig at behovet for oppvarming sees i lys av antall brønner, slik at man ikke tømmer grunnen raskere enn den naturlig fyller på.

GeoTermos:

• I forbindelse med nye Fjell skole og knutepunkt Fjell har Drammen kommune konstruert et termisk batteri for sesonglagring av varmeenergi. Lagringen skjer i fjellet 50 meter under bakken og løsningen kalles GeoTermos.

• Solceller driver en varmepumpe som i kombinasjon med solpaneler leverer varmeenergi til GeoTermosens 100 brønner i sommerhalvåret. Om vinteren hentes energien opp av GeoTermosen og leverer varme til et bygningsareal på totalt 10.000 m2. Det er som navnet sier en termos som lagrer sommerenergi som benyttes om vinteren.

• Kostnaden på geotermisk energi kan bli enda lavere ved å bore ned til reservoarer som inneholder det som kalles superkritisk vann. Nå handler det om termisk lagring av varme, det vil si solvarme og annen overskuddsvarme, i borehull i fjell for direkte bruk i lavtemperatur varmedistribusjonsanlegg. Det betyr enkelt forklart at energi kan lades om sommeren for bruk om vinteren.

• Et annet alternativ er å benytte energilageret til kjøling om sommeren og oppvarming i den kalde årstiden. Kunder som har behov for lav temperatur hele året vil spare store summer på å satse på energilagring. Et eksempel er fotballbaner eller parkeringsplasser som benytter tilførselstemperaturer på 10-13 grader.

• Med energibrønn kan det spares opptil 70% av utgiftene knyttet til oppvarming ifølge medlemmene i MEFs fagavdeling for Brønn- og spesialboring.

Bildet: Båsum Boring var med og gjennomførte det Enova-støttede prosjektet ved Fjell skole i Drammen, der energilagring er tatt i bruk. Varmebehovet til oppvarming ved Fjell skole blir dekket med varme levert direkte fra energibrønnene. Foto: Randi K. Ramstad, Asplan Viak.

logo
Bjørn Laberg