– Mange har fortsatt hjemmekontor eller hjemmeskole. Dette reduserer risikoen for koronasmitte, men medfører samtidig at en annen fare kan bygge seg opp i mange bygg og installasjoner, nemlig legionellabakterien.
Av Bjørn Laberg
Det sier Hanne Therese Skiri i rådgivningsselskapet Kompa.
Det er nå over ett år siden Norge stengte ned for første gang under koronapandemien. Siden den gang har en rekke bygg stått tomme eller hatt redusert «bemanning» i lengre perioder av gangen. Skiri er bekymret for økt legionellabegroingen i løpet av det siste året.
Alvorlige helseutfordringer
– Legionellabakterien trives i stillestående vann og ved temperaturer mellom 20 til 50 °C. Bygg som står helt eller delvis tomme, med dusjanlegg som er stengt eller til dels ubrukt har det siste året skapt vekstforhold for legionellabakterier mange steder. Samtidig så er det færre enn noen gang som utsettes for disse bakteriene, siden færre faktisk har brukt dusjene og andre aerosoldannende innretninger i disse byggene. Du må nemlig puste inn aerosoler (små vanndråper) for å få bakterien inn i lungene – og dette kan forårsake alvorlig lungebetennelse, sier Skiri til Byggfakta.
Legionelle må forebygges
Hun mener den store risikoen for legionellasmitte først vil oppstå når vi kommer tilbake til normalhverdagen og tar i bruk alle de dusjene og andre innretninger som har stått ubrukt så lenge.
– I denne tiden har sannsynligvis rørnettet fått økt beleggdannelse i form av mikrobiologisk begroing. I denne biofilmen kan legionellabakterien ha etablert seg. Når anleggene så tas i normal drift igjen, vil trolig flere enn normalt eksponeres for legionellabakterier ved at de dusjer, tar boblebad, bruker høytrykkspylere mm. Forhåpentligvis kommer Norge og resten av verden tilbake til et normalt liv igjen i løpet av 2021. Det er derfor viktig at byggeiere og -driftere i tiden fremover har økt fokus på legionellaforebygging, sier Skiri.
– Dette er spesielt viktig for de bygg som har vært i redusert bruk og der hvor det har vært lite fokus på legionellasikring det siste året, mener hun.
Kartlegging og risikovurdering
Hun understreker at gode driftsrutiner, også i perioder med liten bruk av innretningene, er det viktigste tiltaket for å forebygge bakterievekst i anlegget og dermed redusere smitterisikoen når folk begynner å ta anlegget i bruk igjen.
– Rutiner skal basere seg på en kartlegging og risikovurdering, og tilpasses det enkelte byggs risiko og behov. I perioder med lite bruk, kan det være behov for flere tiltak enn normalt, sier Skiri.
– Hva gjør man så med bygg eller innretninger som har stått tilnærmet ubrukt i lengre tid og hvor det har vært få rutiner for legionellaforebygging?
– Legionellaveilederen sier at innretninger må rengjøres og desinfiseres dersom de har stått ute av bruk i over en måned. Dette er noe som er svært vanlig for f.eks. kjøletårn før de tas i bruk før sesongen, men som det er lite fokus på i dusjanlegg. De fleste gjør en varmtvannspyling av tappepunkter i dusjanlegget, med varmtvann over 70 °C. Det er viktig å være klar over at dette ikke er rengjørende tiltak, og at biofilm i svært liten grad fjernes på denne måten. Biofilmen har en god isolerende egenskap og dermed vil mye av legionellabakteriene fortsatt være i live etter tiltaket. Det er viktig å gjøre kunnskapsbaserte valg av tiltak. Det enkle er ikke alltid det beste, avslutter Hanne Therese Skiri i Kompa.
OM KOMPA:
• Kompa er et kompetansesenter innenfor VVS bransjen.
• Tilbyr kurs og utfører rådgivning i forbindelse med prosjektering, avvikshåndtering og drift av tekniske anlegg.
• Utfører også inspeksjon, funksjonskontroll, feilsøking i tillegg til tredjepartskontroll med prøvetaking og tolking av analysesvar.
