Aktuelt

Nye anbefalinger for slake, luftede tretak med isolerte takflater

Eksempel på tilslutning mellom langvegg og tak med langt takutstikk og med luftespalteåpning som er like stor som sløyfehøyden. Ill.: SINTEF

En ny anvisning i Byggforskserien beskriver oppbygningen av slake, luftede tretak med utvendig nedløp for vannavrenning.

Begrepet slake tak omfatter tak med takvinkel 10° eller lavere (men med et fall på minst på minst 1:40 både på både taktekning og undertak). Den nye anvisningen 525.104 Slake, luftede tretak med isolerte takflater og utvendig nedløp har vært etterspurt i byggenæringen.

– Slake luftede tretak vil i mange tilfeller kunne erstatte tradisjonelle kompakte tretak med taksperrene under dampsperra og isolasjonen. Løsningen er spesielt aktuell der hvor det er viktig å redusere takets byggehøyde, sier seniorforsker Stig Geving i SINTEF.

Slake, luftede tretak egner seg særlig i tilfeller hvor man har behov for tak med enkel geometri og lengde opptil 20 meter. Men denne taktypen kan være spesielt utsatt for inndrev av nedbør, som igjen øker risikoen for fuktskader. Det er derfor viktig med gode fuktsikringstiltak.

Eksempel på tiltak som er beskrevet i anvisningen:

  • Materialvalg og montering av vanntett taktekning og undertak
  • Utforming og størrelse på luftespalte og luftespalteåpninger
  • Krysslufting eller ikke?
  • Nødvendig takutstikk
  • Utforming av utfellingskammer for nedbør i takutstikket

Anvisningen beskriver hvilke steder slake, luftede tretak er best egnet for med hensyn til lokale værforhold.

På steder som er særlig utsatt for slagregn og snødrev, bør man unngå å bruke konstruksjonstypen. Tidvis mye snødrev og slagregn i kombinasjon med svært kraftig vind gir høy risiko for regelmessig inndrev i luftespalten under taktekningen. Det kan medføre vannlekkasjer ned i takkonstruksjonen, skriver SINTEF avslutningsvis i pressemeldingen.

logo
Bjørn Laberg