BRANSJEKOMMENTAR: Det er lett å forstå frustrasjonen over de mange forventningene og kravene som er stilt til klima, miljø ogbærekraftsrapporteringg de siste årene. Løsningen er ikke nødvendigvis å fire på kravene, men å gjøre dem enklere å gjennomføre.
Av Cathrine Pia Lund,
administrerende direktør i Miljømerking Norge
Utfordringene som Karina Krane, administrerende direktør i NESO, peker på i sitt innlegg i Byggfakta vil nok mange nikke gjenkjennende til; rapportering som ingen bruker, irrelevante krav, umodne markeder og høye kostnader.
Verden er ikke helt til å kjenne igjen nå. Det offentlige ordskiftet har fokus på høye priser, forsvar og beredskap. Samtidig står vi midt i det FN omtaler som en trippel krise: klimaendringer, naturtap og forurensning. Og de langsiktige utfordringene, som ekstremvær, tap av biologisk mangfold, tap av natur og forurensing, gjelder fortsatt.
Ingen er tjent med klima- og miljøkrav som er utydelige, sprikende eller ikke gjennomførbare. Det kan i ytterste konsekvens føre til handlingslammelse eller opplevelsen av at det hele er symbolpolitikk. Og det siste vi trenger nå, er mer usikkerhet.
Miljøkrav må være treffsikre for å fungere
Løsningen er ikke nødvendigvis å fire på kravene, men å prioritere det som gir størst uttelling på klima og miljø. Bygg- og anleggssektoren står for rundt 16 prosent av Norges klimagassutslipp, og spiller dermed en nøkkelrolle i å få ned presset på natur og utslippskutt.
Regjeringen har nylig lansert et nytt samfunnsoppdrag for sirkulær økonomi, i erkjennelsen om at en mer sirkulær økonomi ikke kan løses av én næring eller én aktør alene. Det er en oppgave som må løses på tvers. Og som Krane påpeker så er ikke markedet tilstrekkelig tilrettelagt for slike forretningsmodeller enda.
Behovet for forenkling og standardisering er stort
Hvordan kan vi gjøre det enklere å prioritere de mest relevante klima og miljøtiltakene, mens vi venter utålmodig på de store strukturelle endringene?
Ett mulig tiltak er å ta i bruk etablerte miljømerker. Det sikrer at det nettopp utvikles krav med utgangspunkt i områder der det er størst miljø- og klimabelastning, og der det er mest å hente. Er det på energi? Utslipp? Kjemikalier? Ressursbruk eller avfall? Er det styrbart og vil kravene gjøre en forskjell? Alltid med forbehold om at det også må være praktisk gjennomførbart.
Flere store aktører benytter seg av offisielle miljømerker i dag. Forsvarsbygg, Molobyen, Consto, JM, og en rekke kommuner som Grimstad, Asker og Harstad bruker for eksempel Svanemerket i sine prosjekter. Erfaringer fra prosjektene viser at tydelige krav bidrar til forenkling, skaper forutsigbarhet og gir positive ringvirkninger langt utover egen virksomhet.
Vi må sammen sikre en åpen debatt om hvordan vi kan stille relevante miljøkrav smartere, mer effektivt og standardisert. Både i byggebransjen og i resten av samfunnet. På den måten bidrar vi til økt fart i den grønne omstillingen. Det er både byggebransjens aktører, miljøet og naturen tjent med.
