På Ullandhaug har det vært høy aktivitet over lang tid, men mot slutten av fjoråret kunne endelig regionens befolkning ta i bruk Nye Stavanger Universitetssykehus. I dag åpnet Hans Kongelige Høyhet Kronprins Haakon sykehuset offisielt.
I en serie bygg hvor arkitektur møter funksjon og innovasjon har arkitektene i Nordic Office of Architecture og AART architects skapt et robust og velfungerende sykehus over tid.
Kombinerer funksjonalitet og fleksibilitet
Det nye universitetssykehuset i Stavanger er strategisk plassert i et område med tett samarbeid mellom universitetet, næringslivet og kommunen. Dette samarbeidet har ført til et dynamisk miljø der sykehuset integreres sømløst med andre viktige funksjoner i regionen.
SUS er utformet med pasienter og ansatte i sentrum, og første byggetrinn markerer første etappe i en helhetlig plan for å samle regionens sykehusfunksjoner på ett sted. Arkitekturen kombinerer funksjonalitet og fleksibilitet. Rikelig med naturlig lys og tett kontakt med omkringliggende natur er med på å skape et helsefremmende miljø, med særlig vekt på oversikt, tydelig romstruktur og god flyt i hverdagen.
– Nye Stavanger universitetssykehus er resultatet av en tett og målrettet samhandling mellom byggherre, brukere og rådgivere, der innovasjon i byggeprosessen har gått hånd i hånd med funksjonelle løsninger. Gjennom standardisering, industrielle prinsipper og tydelige arkitektoniske grep har vi skapt et bærekraftig bygg som både er effektivt i drift og i stand til å utvikle seg videre i takt med fremtidens behov, sier Florian Wagnerberger, Assosiert Partner, Nordic Office of Architecture.
Ringen danner et intuitivt orienteringspunkt
Bygningsmassen er delt opp i ulike bygg som bygger videre på en urban struktur av gater og torg i universitetsområdet og bygningsstrukturen er basert på standardiserte elementer som sikrer høy grad av fleksibilitet og gjør det mulig å tilpasse fremtidige behov uten å gå på kompromiss med kvalitet, brukervennlighet eller drift.
Ett av hovedgrepene i arkitekturen er Ringen, som fungerer som en klar, horisontal struktur som samler hele sykehuset. Via Ringen kan alle sykehusets bygg nås, hvor glassbroene og de åpne og lyse korridorene knytter funksjoner og mennesker sammen. Ringen danner et intuitivt orienteringspunkt og knytter sengeområdene i vest til behandlings- og akuttfunksjonene i øst. Folk, funksjoner, og pasienter forbindes på en måte som bidrar til oversikt, effektivitet og samarbeid.
Styrker sykehusets identitet
– I arbeidet med Nye Stavanger universitetssykehus har vi brukt arkitektur som et målrettet faglig verktøy, basert på dokumentert kunnskap om hvordan rom, dagslys, orienterbarhet og romlige relasjoner påvirker både behandling, arbeidshverdagen og menneskelig stress. Ambisjonen har vært å forme et sykehus som støtter kliniske prosesser like godt som det støtter menneskene i dem – der arkitekturen bidrar til bedre samhandling, mindre belastning og høyere kvalitet i møte mellom pasient, pårørende og fagpersonell, sier Elise Simonsen, Sivilarkitekt, AART Arkitekter.
Ringen skaper en sammenhengende bevegelseskjede som gir god flyt for pasienter, ansatte og besøkende. Underveis finnes små oppholdssoner med dagslys, utsyn og sittemuligheter, utformet for korte pauser, uformelle møter eller orientering. Lette konstruksjoner og åpne partier gir Ringen et transparent og lesbart uttrykk, og styrker sykehusets identitet gjennom et enkelt og tydelig arkitektonisk grep.
Digitalt og modellbasert designløp
Nye Stavanger universitetssykehus implementerer modulær standardisering og industrialiserte byggeprosesser på en helt unik måte. Ved å utvikle et sett av standardiserte rommoduler, kan rom relativt enkelt bygges om, fra pasientrom til behandlingsrom og kontorer. Løsningen gjør det mulig å tilpasse funksjoner raskt og kostnadseffektivt, samtidig som kvaliteten styrkes gjennom presis offsite-produksjon av store bygningskomponenter.
Gjennom et digitalt og modellbasert designløp uten tradisjonelle tegninger har teamet kunnet identifisere komponenter som egner seg for industriell prefabrikasjon. Dette omfatter blant annet prefabrikkerte våtrom, servantmoduler, vertikale installasjonssjakter, operasjonsstuer, dørelementer med integrerte installasjonskanaler, og med «stupid walls», at ingen føringer er lagt inni veggene, blir det både enklere, mer kostnadseffektivt og mindre ressurskrevende når noe skal endres.
Den modulære tilnærmingen har gitt en rekke gevinster: større planleggingsfleksibilitet, enklere ombygginger, bedre arbeidsflyt og en betydelig reduksjon av avfall på byggeplass. Samtidig har den industrielle produksjonsmetoden gitt bedre kontroll på kostnader, tid og kvalitet, og bidratt til en mer forutsigbar og effektiv byggeprosess.
Kombinerer høyteknologi med omsorg
Lys og landskap er også sentrale elementer i designet. Store vindusflater og grønne uterom gir dagslys og utsyn, som fremmer trivsel for pasienter og ansatte og bidrar til et roligere og mer oversiktlig behandlingsmiljø. Energieffektive løsninger, miljøvennlige materialer og integrerte grøntområder styrker byggets miljøprofil.
Takket være det tette samarbeidet mellom byggherreorganisasjonen, brukere og driftsorganisasjonen har en sikret at sykehuset møter de faktiske behovene til både pasienter og ansatte. Regionen har dermed fått et moderne sykehus som kombinerer høyteknologi med omsorg, og som er robust, fleksibelt og harmonisk integrert i sitt landskap – utviklet for å fungere godt i praksis over tid.
