KRONIKK: I 2023 ble det skrevet mye om at lysstoffrørene skulle ufases. Det skjedde ikke over natten. Eksisterende lysrør kan fortsatt brukes, og mange norske bygg vil ha slike anlegg i drift i flere år fremover.
Av Ida Thorendahl,
daglig leder Lyskultur
Men utfasing betyr ikke at utfordringen er borte. Tvert imot. For kommuner, byggeiere og andre eiendomsbesittere er tiden inne for å gå fra å bytte når noe ryker, til å planlegge for fremtidens belysningsanlegg.
Da RoHS-direktivet satte en stopper for produksjon og import av nye lysstoffrør med kvikksølv, var budskapet tydelig: T5- og T8-lysrør skulle fases ut av verdikjeden. I dag er disse lyskildene ikke lenger lov å sette på markedet i EU/EØS.
Fra vedlikehold til planlegging
Tradisjonelt har utskifting av lyskilder vært en del av det løpende vedlikeholdet. Når et lysrør sluttet å virke, ble det byttet. Slik kunne et anlegg fortsette i mange år uten at man tok stilling til selve armaturen, lysmiljøet eller styringen.
Nå bør vi spør om selv: Hvordan ønsker vi at belysninganlegget skal være om fem, ti eller femten år?
For kommuner kan det dreie seg om hundrevis eller tusenvis av bygg: Skoler, barnehager, sykehjem, idrettshaller, kontorer og tekniske anlegg. Private eiendomsbesittere kan ha tilsvarende utfordringer i næringsbygg, lager, industri og boligeiendommer.
Belysning er en del av byggets infrastruktur og bør derfor behandles som en investering som skal planlegges, ikke bare som en kostnad som oppstår når en lyskilde ryker.
Ikke vent til lyset slukker
Det er fortsatt lovlig å bruke eksisterende lysstoffrør. Men det betyr ikke nødvendigvis at det er klokt å vente til siste mulige øyeblikk.
En planlagt overgang gir større handlingsrom. Eiendomsbesitteren kan kartlegge dagens anlegg, prioritere bygg og rom, vurdere energibruk og lysbehov og fordele investeringene over flere år. Oppgraderinger kan også samordnes med annen rehabilitering.
Samtidig bør man spørre om utskiftingen kan gjøre mer enn å erstatte en gammel lyskilde. Når vi først skal gjøre jobben, hvorfor ikke gjøre den bedre?
LED er mer enn en ny lyskilde
Overgangen til LED gir mulighet for lavere energibruk og bedre kontroll over belysningen. Men en god oppgradering handler om mer enn watt.
Lysnivå, jevnhet, blending, fargegjengivelse, arbeidsoppgaver og rommets bruk bør inngå i vurderingen. Sensorer, styringssystemer og dagslysintegrasjon kan også gi ytterligere energibesparelser.
Derfor bør større oppgraderinger starte med en vurdering av hva bygget faktisk trenger, gjerne med en lysberegning som grunnlag. En lysdesigner kan bidra til å finne løsninger som ivaretar både funksjon, energi og brukernes behov.
Det kan være riktig å beholde deler av eksisterende installasjon dersom den er teknisk og funksjonelt egnet. Andre steder vil en komplett utskifting være riktig. Valget bør tas ut fra byggets behov, ikke bare ut fra hva som er enklest.
RoHS handler om mer enn lysstoffrør
RoHS-direktivet begrenser bruken av flere farlige stoffer i elektrisk og elektronisk utstyr, blant annet kvikksølv, bly og kadmium. Regelverket utvikles kontinuerlig, og EU vurderer og endrer også unntakene fra kravene.
I 2026 er det fortsatt aktivitet rundt RoHS. Miljødirektoratet har blant annet sendt forslag om forlengelse og endring av enkelte unntak på høring. For byggeiere og forvaltere er det viktigste likevel å forstå retningen: Bruken av miljø- og helseskadelige stoffer skal ned, samtidig som teknologien utvikler seg.
Begynn med å kartlegge
Det er lett å utsette oppgraderinger når dagens anlegg fortsatt fungerer. Men å vente kan også bety at man mister muligheten til å planlegge godt.
Start derfor med å kartlegge:
- Hvor mange lysstoffrør og eksisterende armaturer finnes?
- Hvilke anlegg nærmer seg slutten av sin tekniske levetid?
- Hvor brukes det mest energi?
- Hvordan er dagslysinslippet?
- Hvilke bygg bør prioriteres først?
- Hvor kan styring, sensorer og dagslysintegrasjon gi ytterligere effekt?
- Hvordan kan oppgraderingen samordnes med annen rehabilitering?
- Hvordan kan materialbruk, levetid, reparerbarhet og miljøpåvirkning inngå i beslutningene?
For kommuner er en samlet plan særlig relevant. Store bygningsmasser gjør at man kan prioritere tiltak, fordele investeringer over tid og få bedre oversikt over økonomi, energibruk og fremtidig vedlikehold.
Det handler ikke om å skifte alt samtidig.
Det handler om å begynne nå.
I 2023 var oppmerksomheten rettet mot selve utfasingstidspunktet. I dag vet vi at lysstoffrørene er på vei ut, at det finnes alternativer, og at mange eksisterende anlegg fortsatt er i drift. Det gir en mulighet til å planlegge i stedet for å reparere på etterskudd.
Bruk RoHS som en mulighet til å skape til å skape bedre, mer energieffektive og fremtidsrettede bygg.
