– Jeg blir trist på vegne av Norge

Over halvparten av kommunene svarer at tilfluktsrommene ikke kan være klare innen 72 timer og 63 prosent har ikke testet ventilasjon, nødstrøm og sanitærfunksjoner de siste 12 måneder.

Det viser en ny undersøkelse gjort av Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF) blant norske kommuner.

– Jeg blir trist på vegne av Norge, sukker Kirsti Kierulf, administrerende direktør i NKF, når hun ser på tilstanden på norske tilfluktsrom. Hun ble dessverre ikke overrasket da resultatene fra undersøkelsen kom. 

Hovedfunn:

• Tilfluktsrom: 55 prosent av kommunene kan ikke gjøre tilfluktsrommene operative innen 72 timer. 63 prosent har ikke testet ventilasjon, nødstrøm og sanitærfunksjoner det siste året.
• Energi: Bare 1 av 3 kommuner oppgir at de har nødstrømsaggregat med nok kapasitet. 93 prosent har ikke noe fornybar øydrift med kapasitet til flere bygg. 
• Digital beredskap: 73 prosent av kommunene har ingen løsning som raskt kan erstatte skytjenestene hvis de faller bort. Kun 2 av 10 har kritisk dokumentasjon fullt tilgjengelig uten nett.
• Kritiske bygg: Nesten 4 av 10 kommuner har ingen egen beredskapsplan for byggene de selv har definert som kritiske. 57 prosent har ikke satt av budsjettmidler til beredskapstiltak i disse byggene.
• Vann: 63 prosent mangler alternativ vannforsyning til kritiske bygg som sykehjem, skoler og kriseledelseslokaler. 
• Personell: Nesten én av fire kommuner har ingen stedfortreder for nøkkelrollene i bygg- og eiendomsberedskapen. 

Brannsikkerhet og evakuering kommer best ut. 8 av 10 kommuner har rutiner for periodisk testing innen brannsikkerhet, og ingen kommuner svarer nei på om de har pekt ut konkrete samlings- eller evakueringssteder. 

– Byggene er oversett i beredskapsarbeidet

– Kommunene har gode beredskapsplaner, men de involverer i liten grad eiendommene og byggene sine. De forutsetter at det «harde» bare fungerer. Funnene overrasker oss ikke, men de bekrefter en bekymring vi har hatt lenge, sier Kirsti Kierulf, administrerende direktør i NKF.

Kierulf peker på at mange eiendomssjefer ikke har visst hvor dårlig det står til med tilfluktsrommene, fordi det ikke har vært en oppgave de har fått. Rommene brukes ofte som lager eller øvingslokaler, mangler skikkelig vanntilkobling og ventilasjon, og utgangene kan være stengt eller blokkert. 

– Vi må bygge om og bruke det vi har. Første steg er å kartlegge og prioritere hva som trengs, sier Kierulf.

Energi er den største bekymringen

Strøm går igjen som en stor sårbarhet på tvers av flere av områdene i kartleggingen. 

– Energi handler også om IKT, som vi er helt avhengige av. Byggene våre er intelligente og fulle av IT-løsninger. Når strømmen eller internett faller bort, fungerer ikke byggene. Det kan bli et stort praktisk problem veldig fort, sier Kierulf. 

Hun mener kommunene må se lokal energiproduksjon i et beredskapsperspektiv. Kortsiktige tiltak som dieseltanker og batteripakker, og mer langsiktige tiltak som bergvarme, solceller og mindre vindturbiner på tak. 

– Planverk er ikke det samme som gjennomføringsevne

– Vi ønsket særlig å undersøke om det er samsvar mellom overordnet planverk og den operative evnen kommunene har i praksis. Det går i riktig retning, men vi skulle gjerne sett at det gikk raskere. Dette krever oppfølging fra myndighetene og samhandling om gjennomføring av tiltak, sier Erik Hole, seniorrådgiver for bygg og eiendom i NKF og ansvarlig for rapporten.

Hole understreker at kommunene er presset både på oppgaver og økonomi, og at tilfluktsrom lenge har hatt lite oppmerksomhet hos både myndigheter og kommuner. 

– Kommunene har ansvaret, men det er statens jobb å koordinere, gi veiledning og bidra med penger når det gjelder store investeringer som ikke kan tas fra en stram kommuneøkonomi. Dette er viktig for Norges forsvarsevne, sier Kierulf.

NKF håper kommunene finner rom for de første oppgraderingene i handlingsplanene for 2027, og at det settes av nasjonale midler i statsbudsjettet for 2028. 

Ny veileder: Fra plan til praktisk gjenoppbygging

Sammen med rapporten lanserer NKF «Veileder for håndtering av gjenoppbygging etter katastrofer». Veilederen er utarbeidet av International Federation of Municipal Engineering (IFME) og oversatt og tilpasset norske forhold av NKF. Den er et operativt supplement til sivilbeskyttelsesloven, forskrift om kommunal beredskapsplikt, plan- og bygningsloven og DSBs veiledere.

Veilederen gir kommunene blant annet:

• en firefasemodell for forebygging, forberedelse, respons og gjenoppbygging
• en konkret plan for de første 72 timene etter en alvorlig hendelse
• kriterier for prioritering av infrastrukturtiltak og rask skadedokumentasjon
• råd om finansiering, forsikring, naturskade og skjønnsmidler
• operative sjekklister før, under og etter en hendelse
  

Veilederen bygger på praktisk erfaring fra medlemsorganisasjonene, særlig de australske og sørafrikanske foreningene IPWEA og IMESA, og på FNs Sendai-rammeverk for katastroferisikoreduksjon. Veilederen bruker erfaringer fra blant annet jordskjelvene i Christchurch og Kobe, tsunamien i Japan i 2011, orkanen Katrina og det nederlandske flomprogrammet «Room for the River».

Dette anbefaler NKF:

Til kommunene:

1. Etabler et løft for energiberedskap i kritiske bygg, med en minimumsstandard for drift i minst 72 timer.
2. Lag en konkret tiltaksplan for tilfluktsrom, med ansvarlig eier, testregime og kostnadsanslag.
3. Sørg for at FDV-dokumentasjon, kart, tiltakskort og kontaktlister er tilgjengelige uten nett.
4. Reduser personavhengighet gjennom stedfortredere og minimumsbemanning for langvarige hendelser.
5. Gjør bygg- og eiendomsfunksjonen til fast deltaker i helhetlig ROS og beredskapsøvelser.
6. Følg opp med målbare beredskapsindikatorer.
   

Til staten:

I høringssvaret om ny forskrift for tilfluktssteder gir NKF sju anbefalinger til staten:

1. Etabler en hurtigarbeidende nasjonal gruppe med kommunesektoren og relevante fagmiljøer før forskriften fastsettes endelig.
2. Utvikle en nasjonal metodikk for vurdering av eksisterende bygg og infrastruktur som dekningsrom.
3. Avklar tydeligere hvilke vurderinger kommunene selv kan gjøre, og når det kreves spesialistkompetanse.
4. Fullfinansier nye kommunale oppgaver, og utred de økonomiske og administrative konsekvensene nærmere.
5. Utarbeid nasjonale maler, sjekklister og digitale verktøy for kartlegging, planlegging, registrering og rapportering.
6. Gjør kriteriene for utpeking av utsatte kommuner transparente, etterprøvbare og underlagt egnede saksbehandlingsregler.
7. Etabler mekanismer for kvalitetssikring og revisjon av utpekte dekningsrom over tid. 

Om rapporten:

Rapporten bygger på svar fra 30 kommuner. Kommunene er representative og svarene gir et godt bilde av hvordan det står til i hele Kommune-Norge. Svarene er kommunenes egen vurdering av totalberedskapen i bygg- og eiendomsforvaltningen. 

Rapporten løfter frem områder der beredskapen fremstår som relativt robust, peker på sentrale sårbarheter og identifiserer forbedringsbehov som bør prioriteres for å styrke kommunenes praktiske gjennomføringsevne. Funnene bør leses som et samlet bilde av modenhet og utviklingsbehov på tvers av kommuner – ikke som en revisjon eller vurdering av enkeltkommuner.