– Tilgang på dagslys handler om folkehelse. Reduserte krav til dagslys i boliger kan gå utover helse, bidra til økte sosiale forskjeller og gi høyere kostnader i bruk.
Av Helga Iselin Wåseth, fagansvarlig, Lyskultur, og Veronika Zaikina, førsteamanuensis, Universitetet i Sørøst-Norge
Regjeringen ønsker å øke boligbyggingen i Norge, derfor utreder Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) nå forenklinger av dagslys- og utsynskravene i forskriftene. Målet er å gjøre regelverket mer fleksibelt og redusere prosjekteringskostnader, men bak ordene «forenkling» og «fleksibilitet» ligger det reelle konsekvenser for kvaliteten på boligene vi skal leve i.
Mørkere boliger gir helsekonsekvenser over tid
Forskning er entydig: gjennom regulering av biologiske rytmer i kroppen, hormonproduksjon og andre prosesser, påvirker dagslys søvnkvalitet, døgnrytme, hormonbalanse, psykisk og fysisk helse, læring og generell livskvalitet. Rikelig tilgang på dagslys handler altså om folkehelse, mørkere boliger gir helsekonsekvenser over tid.
I dagens samfunn er de fleste allerede eksponert for lite dagslys gjennom dagen. Vinterdepresjon er et eksempel på mangel på naturlig lys som rammer rundt 400 000 mennesker i Norge og nær 800 000 har lettere symptomer av samme karakter. Å senke kravene til dagslys i boliger, reduserer dagslyseksponeringen ytterligere.
Dagslys er dynamisk, det endrer seg gjennom dagen i intensitet, spektrum og retning. Elektrisk belysning, selv avanserte systemer, kan ikke kompensere for manglende naturlig lys, de biologiske og psykologiske effektene som dagslys evolusjonsmessig har på mennesker blir ikke møtt.De kan etterligne deler av spekteret, men ikke kompleksiteten, styrken eller den naturlige variasjonen som kroppen vår er biologisk programmert for.
Det beste er å tilbringe mye tid ute, men mange kan ikke det. Elektrisk belysning kan være et supplement, men aldri en erstatning.
Norske boliger trenger høyere kvalitet og gode lysforhold
Det er særlig fire grep DiBK vurderer: lavere krav til dagslysfaktor, differensierte krav mellom romtyper, større fleksibilitet i tette byområder og en samordning av dagslys- og utsynskravene. Alle kan virke fornuftige isolert sett, men samlet peker de i én retning, de leder til mindre naturlig lys og redusert utsyn. Dette er stikk i strid med ambisjonene i regjeringens nasjonale arkitekturstrategi, «Rom for kvalitet», som i fjor slo fast at norske boliger trenger høyere kvalitet og at alle oppholdsrom skal ha gode lysforhold og bidra til helse og trivsel.
Dagens krav til dagslys er riktignok upresise og diffuse, og i tillegg benyttes ofte forenklede metoder som allerede gir dårlige dagslysforhold. Til sammenligning har Europeisk standard EN 17037, som også har status som Norsk standard, tilpassede krav for hvert land. Disse er høyere for norske forhold på grunn av lysforholdene på våre breddegrader, men implementering av disse er ikke obligatoriske.
Endring av dagens krav er altså betimelig, men ikke for å senke ambisjonsnivået og kvaliteten. Vi må unngå at kvaliteten i praksis blir styrt av kostnadshensyn fremfor faglige vurderinger av hva mennesker faktisk trenger for å trives og holde seg friske.
Forenklingene kan forsterke samfunnsforskjeller
DiBK ønsker større fleksibilitet for bygg i tette bystrøk, men når utbygger er opptatt av å utnytte arealet, er det ikke rom for kvalitet. Konsekvensene flyttes over på beboerne. Soverom er allerede presset i dagens boligmarked, mange prosjekter leverer rom som knapt oppfyller minstekravene. Men dette er gjerne et viktig oppholdsrom for barn og unge, for blant annet leksearbeid. Enslige eldre er en sårbar gruppe, som ofte oppholder seg inne store deler av døgnet, de trenger mer lys på grunn av øyealdring, og utsyn knytter dem til omgivelsene.
Når DiBK vurderer reduserte krav for dagslys, rammer det de som allerede bor trangt, ofte i mindre økonomisk robuste husholdninger. Forenklingene kan dermed forsterke eksisterende samfunnsforskjeller. De som har råd, kjøper seg lys og utsikt, de har ofte i tillegg hytte å dra til.
Man var tidligere mer bevisst på dagslysets positive virkninger. Store grøntområder mellom blokkene fra 50- og 60‑tallet var ikke tilfeldig, men resultatet av en folkehelsepolitikk som forsto at lys, utsyn og naturkontakt var grunnleggende for trivsel og helse. Endringer i krav til dagslys fører til en boligpolitikk i utakt med regjeringens egne mål. Ambisjonen om å øke boligbyggingen er både forståelig og nødvendig. Men dersom det skjer på bekostning av grunnleggende kvaliteter, er det en kortsiktig løsning med langsiktige konsekvenser, både sosialt, helsemessig og økonomisk.
KDDs «Rom for kvalitet» understreker behovet for boliger som faktisk er gode å bo i. Da må ikke regelverket trekke i motsatt retning. Dagslys må ikke bli et luksusgode. Det er en grunnleggende del av et sunt og likeverdig bomiljø. Å svekke kravene slik det nå foreslås, er ikke en forenkling, det er å flytte kostnadene frem i tid.
