SVERIGE: Å nå EUs mål om klimanøytralitet innen 2050 er en stor utfordring for bygg- og anleggssektoren. Tradisjonelle byggematerialer som betong og stål har høy klimapåvirkning, men det finnes alternativer. I noen år nå har det vært mulig å bygge på et helt betongfritt husfundament.
Etter å ha jobbet med eiendomsprosjektutvikling med broren sin, Johan Persson, og deretter drevet et ingeniørfirma i ti år, hadde Erik Goverde blitt stadig mer fascinert av eiendommene til CLT.
Enorme byggeklosser
Krysslaminert trevirke, som ble introdusert i Sverige på slutten av 1990-tallet, er laget av flere solide lag med tre og er kjent for sin høye bæreevne.
– Det var fantastisk å bygge boliger av disse enorme byggeklossene, som kan brukes som gulv, tak, vegger, ja alt, med sin presisjon, kvalitet og prefabrikasjonsgrad, sier han når byggvarlden.se møter ham på Klara Byggsystems kontor i Båstad en vårdag.
Kunne ikke det også brukes som grunnlag? Brødrene tenkte på det og prøvde å finne produktet på markedet. Men det fantes ikke.
– Ingen forsto egentlig hva vi snakket om, så vi begynte å utvikle en plate på bakken konstruert av krysslaminert treverk, noe som gjør den veldig dimensjonsstabil. Den beveger seg ikke slik en trekonstruksjon eller en trebjelke gjør. Da vi innså at det kunne bli veldig bra, tok vi skrittet for å kommersialisere ideen.
To patenter
De hentet inn Lars Guttorp og Gustav Rundberg, «gamle kjenninger» fra studenttiden ved Lunds tekniske universitet, tok ut to patenter på tekniske løsninger som gjør dem unike på markedet og lanserte Klara Byggsystem i 2021.
– Det første prosjektet var vårt eget feriehus som vi bygde for å teste trefundamentet i virkeligheten. Så klarte vi å overbevise mange større kunder.
Deromes boligselskap A-hus og SBU Framtid var tidlig involvert i byggingen.
– Hvem tør å bygge et hus på et trefundament? er et spørsmål de ofte får. Men det handler ikke om mot, sier Erik, som jobber med innovasjon og teknologi i selskapet.
– Du trenger ikke å være litt risikovillig. Det handler mye mer om å være interessert nok til å investere tid i å forstå prinsippet.
Forkorter byggetiden
Klaragrunden består av prefabrikkerte elementer av CLT og isolasjon, som er belagt med en fukttett og diffusjonspermeabel membran på oversiden og kantene. Dette gjør blokkene ufølsomme for regn under montering og transport. Som et alternativ finnes det en radonmembran som gjør konstruksjonen fullstendig utslippstett. Fuktsikkerheten garanteres av enkle bygningsfysiske prinsipper, det samme som for en betongplate, forklarer han.
– Så lenge du har en plate på bakken som er definert av et materiale på en isolasjonsseng og har en overtemperatur inne i huset sammenlignet med bakken, vil du alltid ha fuktighet som migrerer ned mot skråningen.
Å bruke tre i stedet for betong og stål reduserer karbonavtrykket med 60–70 prosent. En annen stor fordel er at fundamentet kan prefabrikeres i en fabrikk, noe som forkorter byggetiden.
En tradisjonell betongplate tar omtrent to uker å støpe og koordinere, og tørketiden er normalt minst tolv uker til. Klaragrunden kan legges på plass på en halv dag og leveres ferdig tørket, slik at montering av vegger og gulv kan skje umiddelbart.
Trefundamentet oppfyller L50, det vil si en levetidsklasse på 50 år, på samme måte som andre fundamenter må gjøre det, sier Lars Guttorp, administrerende direktør og bærekraftsansvarlig.
Så mye har blitt levert så langt
De tilbyr to forskjellige produkter; en standardblokk for villaer, fritidsboliger, sommerhus og isolerte vinterhager, og en systemløsning, customblock, som er egnet for bygninger med gjentakelse eller som er av større art, som rekkehus, gruppebygde villaer og skoler.
Til dags dato har de levert over 30 000 kvadratmeter tomt i rundt hundre forskjellige prosjekter, alt fra LSS-boliger og rekkehusprosjekter til villaer og rekkehus.
Det er egentlig ingen grense for hvor høyt du kan bygge, men den optimale høyden, uten å måtte gjøre noe ekstra forsterkning, er villaer med 2 eller 2,5 etasjer.
– Mange av prosjektene vi selger den store løsningen til er prosjekter i Danmark eller prosjekter som er bestilt av eller utført av offentlig sektor, sier Lars.
«Fremtiden er ganske lys»
I Danmark, som har strengere klimalovgivning når det gjelder nyproduksjon, er det først og fremst det lavere klimaavtrykket som tiltrekker seg, mens det i Sverige først og fremst er hastighet som etterspørres.
– Standardblokkene for små prosjekter er den raskeste, mest miljøvennlige og billigste løsningen. Vi har en så lav gjennomsnittspris for fundamentet, og i tillegg er små områder som må støpes ofte dyrere per kvadratmeter enn store. Når det gjelder de store, kommer det an på hvordan du planlegger og gjennomfører prosjektet, så det ender opp et sted rundt ti prosent billigere eller dyrere.
Og det tar ikke hensyn til karbondioksidbesparelsene på 60–70 prosent.
– Så det er all grunn til å anta at fremtiden er ganske lys for både dette produktet og for andre produkter som løser kombinasjonen av fart og bærekraft, avslutter Lars.
(KILDE: Byggvärlden)
