Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til Norgespris og strømstøtte til totalt 21,5 milliarder kroner. Samtidig er det svært beskjedne midler til energitiltak som varig kan redusere strømforbruket.
– Bare økningen er mer enn 20 ganger det vi ber om i økt støtte til energitiltak i bygg over statsbudsjettet. Dette viser en klar prioritering av kortsiktig symptomlindring fremfor langsiktige løsninger, sier Tore Strandskog, næringspolitisk direktør i NHO Elektro.
Strandskog er også kritisk til selve innretningen av Norgespris-ordningen.
– Ordningen gir ikke incentiv til å spare energi eller produsere selv, og den ødelegger motivasjonen for å bruke strømmen smart gjennom døgnet.
Han mener støtten bør utformes annerledes.
– Jeg ville heller sett på ordninger der kunder blir eksponert for markedspris, og at man gir strømstøtten på en annen måte – eventuelt gjennom subsidier, sier Strandskog.
NHO Elektro og flere organisasjoner i Energinettverket ber om 500 millioner kroner til Husbanken over statsbudsjettet og omdisponering av 1 milliard kroner av Enovas oppsparte midler til energitiltak i bygg.
– Av målene om å redusere strømforbruket i bygg med 10 TWh og 8 TWh solkraft innen 2030 er det så langt kun realisert smuler. Samtidig har byggenæringen ledig kapasitet, så her kan man slå flere fluer i en smekk, sier Strandskog.
Han peker på at energieffektivisering og lokal energiproduksjon kan gjennomføres raskt og stort sett uten konflikter.
– Siden 2021 er det nesten ikke gitt konsesjoner til ny kraftproduksjon. I deler av landet er det allerede full stans i tilknytning av nye kunder som følge av manglende nettkapasitet. Energitiltak i bygg kan allerede i denne stortingsperioden i stort monn bidra til å bedre kraftbalansen og frigjøre kapasitet i strømnettet, avslutter Strandskog.
