Byggenæringen er blant de viktigste sektorene for sirkulær økonomi. Rådgivende Ingeniørers Forening mener det haster med konkrete grep for å redusere utslipp, og ønsker et hurtigarbeidende klimautvalg for bygge- og anleggsnæringen.
Onsdag la regjeringen frem strategien for grønn, sirkulær økonomi. Bestillingen på strategien kom fra Stortinget allerede i 2018. Bygg, anlegg og eiendom løftes frem blant de viktigste sektorene for å nå målene. Men de konkrete tiltakene glimrer med sitt fravær.
– Det er positivt at regjeringen lover endringer i lover og regler, og varsler høring om forslag i byggeteknisk forskrift. Men strategien for lite ambisiøs og for lite konkret. Mange endringer må komme raskt for at norsk bygg, anlegg og eiendomsnæring skal bli verdensledende. Vi har ikke tid til stykkevis og delt politikk, sier Ari Soilammi, utviklingssjef i Rådgivende ingeniørers forening.
RIF mener regjeringen raskt må konkretisere strategien, og sikre et tverrfaglig samarbeide i og med sektoren. Utvalgets oppgave bør være å lage en handlingsplan for oppfølging av regjeringens strategi. RIF mener en rekke tiltak bør vurderes.
Høye miljø- og sirkularitetskrav
Fossilfrie bygge- og anleggsplasser, som omtales i strategien, er en god start, men ikke et endelig svar på klimautfordringene som sektoren står i.
– De største klimaavtrykket av et byggetiltak avgjøres allerede i planleggings- og prosjekteringsfasen. Ingeniør- og bærekraftskompetanse og tilstrekkelig ressurser til planlegging, er avgjørende for å omstille til en mer sirkulær økonomi. Men i dag er praksis ofte at både stat, fylker og kommuner kjøper inn kompetanse på laveste pris, spesielt ved utlysning av rammeavtaler.
Klimagassutslipp er uunngåelig særlig når store samferdselsprosjekter bygges, men vi kan gjøre mye for å gjøre prosjektenes fotavtrykk minst mulig. Derfor mener RIF myndighetenes kompetansekrav til gjennomføring av byggeprosjekter må sikre at det er god klimakompetanse i alle ledd og i alle tiltak.
– Skal vi kutte utslipp kan ikke konkurranser bare handle om pris. Innovative og kostnadseffektive måter å kutte utslippene av klimagasser vil bli enda viktigere i fremtiden. Offentlige byggherrer som Nye Veier stiller i økende grad klimakrav i sine kontrakter, med større vekt på entreprenørens kompetanse og prestasjon, og mindre på pris. Det gir betydelige bedre synergier i prosjektene, både når det kommer til kommer til kostnadseffektive måter å gjennomføre prosjektene på, og for å effektivt kutte utslipp, sier Soilammi.
Klimagassbudsjett i byggeprosjekter
Videre mener RIF at det i offentlige anbud må åpnes opp for å belønne bruk av klimavennlige materialer.
– Det må være lov å stille strenge miljøkrav til materialbruk, selv om det i en overgangsfase begrenser antall tilbydere. Offentlige anskaffelseskrav må ikke være et hinder for å få fart på det grønne skiftet, sier Soilammi.
Klimagassbudsjetter kan brukes til å velge materialer med lavt klimaavtrykk fremfor materialer med høyt klimaavtrykk. Det er viktig å beregne utslippene gjennom hele livsløpet. Et materiale vil i utgangspunktet ikke være mer klimavennlig enn et annet, dersom mengden benyttet er høyere eller levetiden er lavere. Dette kan for eksempel gjøres ved å gi en prissatt konkurransefordel pr tonn CO2 eller ved å stille krav til klimagassutslipp pr enhet og funksjon (per meter dagsone veg, tunnel, bru, pr ansatt, brukere osv.). En modell som allerede brukes i vårt naboland, hvor det svenske Trafikkverket foreslår en konkurransefordel på 7000 kr pr tonn CO2-ekvivalenter.
– Vi trenger myndighetskrav til klimagassbudsjett alle byggeprosjekter. Kravene må inn i tekniske forskrift som regjeringen varsler i sirkulærstrategien. Alle byggeprosjekter må sette et tallfestet tak på klimagassutslipp i prosjektet, som følges opp av et klimagassregnskap i byggeprosessen. Dette vil sette fart på utviklingen av klimavennlige materialer og løsninger, sier Soilammi.
– Det er kun et fåtall prosjekter som jobber bevisst med å redusere utslipp og løsninger som BREEAM, Futurebuilt, Powerhouse. Det er på høy tid å gå over fra en håndfull med pilotprosjekter til å sørge for at alle nye prosjekter skal ha så lave klimagass som mulig, sier Soilammi
Rehab-TEK
Videre etterlyser RIF konkrete rammekrav for ombruk og gjenbruk i neste tekniske forskrift.
– Det bør innføres en «rehabiliterings-TEK” for å stimulere til rehabilitering, ombruk og gjenbruk. Her bør man følge prinsippet om at «de beste ikke blir det godes fiende», ved at man får adgang til å gjøre en kost-nyttevurdering i prosjektet, der sirkularitet og bærekraft gjennomgående skal vurderes, forteller Soilammi.
– Vi i RIF tror byggenæringen har gode muligheter til å omstille seg fra lineær til sirkulær produksjon, og at det er store muligheter til å hente klimagevinster. Det krever også at stat, fylkeskommuner og kommuner går foran og bidra til å stimulere et ombruksmarked.
RIF forteller det særlig er fire felt hvor det offentlige bør gå foran på:
- Rehabilitere og transformere eksisterende bygg framfor å rive,
- Tilgjengeliggjøre brukte byggevarer ved riveprosesser og
- Etterspørre brukte materialer til egne bygg.
- Lokale myndigheter må ta et større ansvar for å tilrettelegge for ombruk av materialer ved å sikre tilgang på lagringsplass, både for infrastrukturprosjekter og også lokalt i de ulike kommunene for å dekke behovene innen bygg og anlegg.
RIF peker dessuten på at offentlig innkjøp vil være viktig verktøy for å legge til rette for gjenbruk og ombruk i stor skala.
– Dette kan myndighetene bidra til ved å sette av øremerkede prosjektmidler til bruk av grønne produkter og løsninger, for eksempel på linje med midler til kunstnerisk utsmykking. Dette vil gi mulighet til å prioritere løsninger som vil redusere klimagassutslipp, og gi nyttig erfaring for andre, avslutter Soilammi.
