Etter en forsiktig oppgang i 2025 venter Prognosesenteret sterkere vekst i byggemarkedet i 2026. Oppjusteringen siden mai skyldes i hovedsak høyere aktivitet innen nye yrkesbygg.
Samtidig vil høye renter og sterk byggekostnadsvekst begrense opphentingen, og markedet ventes fortsatt å ligge klart under toppnivået fra 2022 ved utgangen av prognoseperioden, skriver Prognosesenteret i en pressemelding.
Aktviteten tar seg opp i 2026
Prognosesenteret anslår at byggemarkedet hadde en volumvekst på 1,5 prosent i 2025, en svak opphenting etter sterk nedgang i 2023 og 2024. I 2026 ser aktiviteten ut til å ta seg opp, flate ut igjen i 2027, etterfulgt av en oppgang i 2028. Produksjonsverdien ved utgangen av prognoseperioden ventes å ligge under toppnivået i 2022, målt i faste priser.
Sammenlignet med mai-prognosen er volumveksten oppjustert for 2026, mens 2027 og 2028 er marginalt nedjustert. Oppjusteringen kommer nesten utelukkende fra nye yrkesbygg, der høyere igangsetting i andre kvartal enn ventet har ført til en oppjustering av prognosen for enkelte byggtyper og regioner. Utsiktene for Oslo-regionen og Vestlandet er noe oppjustert fra forrige prognose, og byggeaktiviteten på Vestlandet er høy i et historisk perspektiv.
Etterspørselen dempes fortsatt av et høyt rentenivå. Styringsrenten ble hevet til 4,25 prosent i mai, og vi venter ytterligere én renteheving i år før renten gradvis reduseres fra midten av 2027 – sannsynligvis allerede i september. Byggekostnadene er også til hinder for aktiviteten, og byggekostnadene stiger fortatt raskere enn både bruktboligprisene og konsumprisene, som hemmer veksten i spesielt nybyggmarkedet.
– Byggemarkedet utvikler seg litt sterkere i år enn vi ventet i mai, men oppjusteringen er i stor grad drevet av nye yrkesbygg. Stigende renter og byggekostnader, og svak bruktboligprisutvikling på Østlandet, demper nyboligetterspørselen, sier David Lund, seniorøkonom i Prognosesenteret.
Nybygg tar seg opp fra lave nivåer
Nybyggmarkedet ventes å vokse med mer enn 7 prosent i 2026, før markedet svinger gjennom 2027/28. Ved utgangen av prognoseperioden venter vi fortsatt at produksjonsverdien av nybygg vil ligge om lag 26 prosent lavere enn i 2022.
Innen nye yrkesbygg ventes produksjonsverdien å vokse med over 12 prosent i år, blant annet drevet av de store sykehusprosjektene Rikshospitalet og Aker i Oslo. I 2027 venter vi at byggeaktiviteten innen yrkesbygg avtar, etterfulgt av vekst igjen i 2028 – blant annet som følge av byggestart for Mjøssykehuset.
Boligbyggingen ventes å ta seg gradvis opp fra 2027. Prognosene viser 20 000 igangsatte boliger i 2026, 22 000 i 2027 og 24 000 i 2028. Produksjonsverdien for nye boligbygg ventes å vokse med 1,9 prosent i år, 5,7 prosent i 2027 og 8,6 prosent i 2028. Regjeringen har et uttalt boligmål om 130 000 igangsettingstillatelser innen 2030, basert på våre prognoser for nye og ombygde, vil ikke regjeringens boligmål nås.
ROT-markedet gir stabilitet
ROT-markedet for boligbygg er vesentlig større enn markedet for nybygg. Gjennom hele prognoseperioden venter vi en svak, men positiv vekst for markedet som følge av at det svake nybyggmarkedet flytter noe etterspørsel til bruktboligmarkedet, og en underliggende vekst i vedlikeholdsbehovet fra økende boligmasse over tid. For ROT yrkesbygg ventes en noe svakere vekst gjennom 2026 enn i ROT-boligmarkedet, men en sterkere utvikling gjennom resten av prognoseperioden.
Store regionale forskjeller
For 2026 ventes sterkest volumvekst i tidligere Hordaland fylke med 13,2 prosent, etterfulgt av Oslo med 8,6 prosent, tidligere Hedmark fylke med 6,9 prosent og Akershus med 5,9 prosent. Seks fylker ventes samtidig å få nedgang, med svakest utvikling i Trøndelag på minus 4,0 prosent.
Ser vi perioden 2026–2028 samlet, ventes høyest gjennomsnittlig årlig vekst i Hedmark, Akershus og Hordaland, mens Finnmark har den svakeste utviklingen.
