Regjeringen viderefører i hovedsak dagens krav i utlånsforskriften, men endrer kravet til hvor stor renteøkning låntakerne skal tåle.
Forskriften utvides samtidig til også å gjelde lån med annet pant enn bolig, som bil- og båtlån.
– Det høye gjeldsnivået i norske husholdninger utgjør fortsatt en sårbarhet i det finansielle systemet. Derfor viderefører vi krav til bankenes utlånspraksis, men gjør justeringer for å tilpasse kravene til den økonomiske situasjonen, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).
Utlånsforskriften skal gjelde ut 2024, med en midtveis evaluering i 2022. Finanstilsynet har foreslått å stramme inn forskriften, blant annet med en lavere grense for gjeld i forhold til inntekt og reduserte fleksibilitetskvoter for boliglån. Forslaget har vært på høring. Høringssvarene viste bred støtte til å videreføre gjeldende krav, men ikke til å stramme dem inn.
Kravet til betjeningsevne endres
Bankene skal etter forskriften ta høyde for en renteøkning på minst 5 prosentpoeng når de vurderer kundens betjeningsevne. Dette kravet endres nå slik at bankene fra 1. januar 2023 skal legge til grunn en renteøkning på minst 3 prosentpoeng. Bankene skal uansett legge til grunn en rente på minst 7 prosent når de vurderer betjeningsevnen.
– Jeg er enig med Norges Bank i at kravet til betjeningsevne bør vurderes grundig ved neste evaluering, men det er også behov for en endring nå. For å sikre at forskriften ikke blir for stram ved høyere renter, endrer vi kravet fra 1. januar 2023, sier finansministeren.
De fleste kravene videreføres uendret
Forskriftens krav til hvor store boliglån kan være i forhold til boligens verdi (belåningsgrad) og hvor stor gjeld kunden kan ha i forhold til inntekt (gjeldsgrad), videreføres på dagens nivå. Fleksibilitetskvotene for boliglån videreføres med dagens geografiske differensiering mellom Oslo og resten av landet og på dagens nivå.
Forskriften utvides til å gjelde flere typer lån
Kravene i utlånsforskriften gjelder i dag for lån med pant i bolig og usikrede lån, men ikke lån med annet pant enn bolig, som bil- og båtlån. Fra 1. juli 2023 vil også andre pantelån være omfattet av forskriftens krav til gjeldsgrad og betjeningsevne. Fleksibilitetskvoten for slike lån vil være 10 prosent, og det stilles ikke krav til maksimal nedbetalingstid.
– Det er husholdningenes samlede gjeld som utgjør en risiko for finansiell stabilitet. At andre pantelån ikke har vært omfattet av forskriften har åpnet for uheldige tilpasninger. Vi setter derfor rammer også for slike lån, samtidig som vi gir finansforetakene betydelig fleksibilitet, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum.
Særkrav for sekundærbolig i Oslo fjernes
Siden 2017 har det vært strengere krav til belåningsgrad for lån med pant i sekundærbolig i Oslo. Dette kravet oppheves fra 1. januar 2023, slik at det generelle kravet til maksimal belåningsgrad på 85 prosent også vil gjelde for slike lån.
– Å lempe på stresstesten er et helt avgjørende tiltak i dagens økonomiske situasjon, sier administrerende direktør i Eiendom Norge, Henning Lauridsen.
– Som Eiendom Norge har vært klare på under debatten, vil denne lempingen føre til at flere som tidligere ikke fått lån nå kan komme inn på boligmarkedet. Det er betryggende at Finansdepartementet ser det på samme måte, selv om motstemmene har vært mange, sier Lauridsen.
