– I løpet av kort tid vil markedet for tradisjonelle installasjoner dreie over mot installasjoner av smart strømstyring for å håndtere energikrisen, sier salgssjef Kristian Lyngmo i Futurehome.
Av Trond Schieldrop
– For mange husstander har høye strømregninger kommet som et sjokk. Flere har problemer med å betjene disse utgiftene. Med smart energistyring kan husstander årlig redusere strømkostnadene med mellom 20 – 25 prosent, sier salgsdirektør Kristian Lyngmo i Futurehome.
Lyngmo er opptatt av hvilken rolle smarte hjem vil spille i det nye strømnettet og hvordan byggebransjen kan utnytte mulighetene med smart energistyring.
Smarte og autonome hjem
– På sikt er det ikke utenkelig at hus kan optimalisere strømforbruket, detektere skade i el-anlegget, vannberedere og forhindre branntilløp. Vår løsning består av en smarthub som kommuniserer med sensorer og styringssystemer i boligen, sier Lyngmo.
Futurehome er opptatt av å etablere et tett samarbeid med elektroinstallatører for å nå sine mål.
– Vi leverer våre smarte energisystemer, mens elektrikerne monterer dem. Kun autoriserte elektrikere kan installere våre systemer for at systemet skal kvalifisere til Enova støtte. Vi gir elektrikere grunnleggende opplæring i systemet slik at de kan bli en kompetansepartner for oss og deres kunder.
Reduser energiforbruket
– Hvordan skal smarte hjem balansere energinettet og aktivt bidra til det grønne skiftet?
– For det første må energiforbruket reduseres. Mange lar varmen stå på for fullt på bad og gulv. Med smartstyring kan det årlige varmeforbruket reduseres vesentlig. For det andre har vi fått fornybare energiløsninger, som solceller og vindkraft, som vil gi variasjoner i energiproduksjon og gi store variasjoner i strømprisene. For to år siden var strømmen kjempebillig og nede på snitt 40 øre pr. KWh. Siste året har prisen pr. KWh vært opp mot 6-7 kroner.
– Det blir stadig viktigere å styre energiforbruket i hjemmet, bruke minst når strømmen er dyrest. Elbilladere og varmtvannsberedere er strømlaster som enklest kan flyttes til andre tidspunkter uten å gå på bekostning av forbrukerens komfort. De fleste dusjer om morgenen eller når de kommer hjem fra trening. Det kan gjøre at varmtvannsberederen slår seg på når strømprisen er dyrest. Kobler du på en styringsenhet på berederen slår den seg på når strømprisen er lavest, sier Lyngmo.
Nye nettariffer
Det er også viktig å balansere energiforbruket hjemme.
– Fra 1. juli trådte nye nettariffer i kraft der du må betale et effektledd. Med den nye nett-tariffen tar effektleddet utgangspunkt i de tre timene hvor forbruket har vært høyest den siste måneden. Klarer en husholdning å holde seg et trinn lenger ned på effektleddet er det penger å spare, bekrefter Lyngmo.
– En gjennomsnittshusholdning har et årlig strømforbruk på 18 000 KWh. Her kan en gjennomsnittsbolig spare opp mot 5000 kroner i året med smart energistyring. Litt over halvparten går til besparelser i effektleddet mens 25 prosent går på å flytte strømforbruket til tider av døgnet hvor det er lavest. Med varmestyring kan du redusere totalforbruket med bruk av dag- og nattsenking, sier han.
Betydelig lavere tilbakebetalingstid
– Flere velger nå å montere solceller på tak. Tilbakebetalingstiden med strømstyringstiltak er langt lavere enn solceller og batterier, som normalt har en tilbakebetalingstid på 10-14 år. Våre strømstyringssystemer er tilbakebetalt innen 12 måneder, sier Lyngmo.
Han tror markedet for energistyring vil vokse kraftig fordi økte strømpriser får forbrukere til å tenke i nye baner.
– Norske husholdninger bruker årlig opp mot 100 milliarder kroner til oppussing. Vi opplever at det er stor vilje til å investere i energistyringssystemer som gjør husene smartere og som reduserer energiforbruket, sier Lyngmo til slutt.
