Infrastruktur

Vannbransjen trenger flere dyktige hender og hoder

Det er stort behov for driftspersonell til norsk vannbransje i årene som kommer, men fortsatt mangler fagutdanning, kom det fram under Norsk Vanns fagtreff. Illustrasjonsfoto: Odd Borgestrand

NORSK VANN FAGTREFF: Dersom vann- og avløpstjenestene i Norge skal holde et forsvarlig nivå i årene som kommer er behovet for faglig kvalifisert personell stort. Det kom fram under det digitale fagtreffet til Norsk Vann i dag. Her trengs det flere ingeniører og sivilingeniører, men aller størst er behovet for driftspersonell.

Av Odd Borgestrand

I norske kommuner er det et stort kompetansebehov for å løse daglig drift, vedlikehold av anlegg og ledningsnett, og investere nytt. Klimaendringer, befolkningsvekst i sentrale strøk og fraflytting i rurale strøk, samt etterslep på infrastrukturen tilsier at vannbransjen må ha flere ansatte i årene som kommer, understreket stabsleder i Norsk Vann, Thomas Langeland Jørgensen i sin innledning til temaet rekrutteringsbehov.

En egen rapport om rekrutteringsbehov i vannbransjen ble publisert i fjor høst, med Oddvar G. Lindholm, professor emeritus ved fakultetet for realfag og teknologi NMBU, som hovedforfatter.

Her kom det fram at kommunene i dag har totalt 2900 årsverk innen drift. De neste 10 årene er det behov for 134 nye driftsoperatører hvert år, og behovet for perioden 2020 til 2050 er i snitt 113 operatører årlig.

Den store utfordringen er imidlertid at det fortsatt ikke eksisterer en formell fagutdanning for driftspersonell til vannbransjen. Over halvparten av kommunene rapporterer at de har utfordringer med å skaffe kvalifisert personell på alle nivåer, men mest på drift. Operatører rekrutteres i dag fra en rekke ulike yrkesutdanninger, blant annet rørleggere. Jørgensen mente det nå var viktig at Norsk Vann og fylkeskommunene sammen intensiverer arbeidet med å etablere et utdanningsløp i videregående skoler rettet mot vannbransjens behov. Det er også behov for at flere fagskoler legger til rette for fagutdanning som er relevant for vannbransjen.

Antallet ingeniører i kommunal sektor er gått ned de siste sju årene.
-Det totale nettotapet er 70 ingeniører, og vi beveger oss dermed i feil retning, mente Jørgensen. Statistikken fra høgskoler og universitet viser at det nå blir det utdannet i snitt 57 nye ingeniører med bachelor utdanning. Kommunene trenger totalt 41 nye ingeniører med denne bakgrunnen hvert år.

Norske kommuner sliter også med å hente inn sivilingeniører til relevante stillinger, og det er en markant nedgang i antall personer som søker seg til kommunene. Konsulentfirmaene har imidlertid opplevd en god økning. Dermed framstår kommunene som tapere når det gjelder ansettelse av sivilingeniører, trolig mest på grunn av store lønnsforskjeller.

Totalt ble det utdannet 80 nye sivilingeniører i fjor. Fram mot 2050 er det behov for 37 nye sivilingeniører hvert år i norsk vannbransje. Sivilingeniører går til en rekke andre fagmiljøer, spesielt innen bygg og anlegg.

Divisjonsdirektør for vann og avløp i Norconsult, Truls Inderberg, uttrykte bekymring over den store skjevfordelingen på ingeniørnivå mellom kommuner og rådgiverselskaper.

-For norsk vannbransje er det viktig at kommuner og rådgivende selskaper har en felles kompetanseplattform. God bestillerkompetanse er helt avgjørende for bransjen, mente han.

Han mente rekrutteringsbehovet er stort med bakgrunn i de store investeringene som venter. Utdanningsinstitusjonene makter å dekke etterspørselen, men det er også viktig å sikre god kompetanseoverføring, understreket Indreberg. Det skjer ved at seniorene fortsatt er aktive.

Indreberg understreket også viktigheten av god dialog mellom kommuner og rådgivende selskaper.

-Dette er helt avgjørende for hvordan vi skal gripe an de langsiktige prosessene. Gode diskusjoner i tidligfase er viktig for å oppnå et godt resultat. Det vil gi gode resultater også i anskaffelsesfasen, mente han.

Det er de små kommunene som sliter mest også i rekrutteringsarbeidet. Det gjelder både rekruttering av driftspersonell og ingeniører og sivilingeniører. Her mente paneldeltakerne at de regionale driftsassistansene har en viktig rolle. Mindre kommuner bør danne større fagmiljøer på tvers av kommunegrensene og i tillegg samarbeide med rådgivere i tidligfase, ble det understreket.

Enhetsleder i Drammen kommune, Live Johannessen mente flere kommuner burde bli langt mer aktive ved å delta i Norsk Van sitt trainee-program. Det er mange unge ingeniørspirer som ønsker å jobbe i norske kommuner, og da må kommunene komme med tilbud til disse, understreket hun.