Selv om lønnsoppgjøret også i år blir godt har det ikke bedret sykepleierens mulighet til å boligeier i første halvår 2024 nevneverdig.
– I 2023 var det en ørliten forbedring i sykepleierens kjøpekraft i boligmarkedet, og så langt i 2024 har den kjøpekraftforbedringen holdt stand i Norge i stort og de fleste byene. Det er imidlertid forskjeller mellom de store byene. I Oslo er utviklingen flat. I Tromsø og Bodø m/har vært en god bedring i antall boliger sykepleiere kan kjøpe fordi prisutviklingen har vært mer moderat her i år, sier analyse- og modellsjef Anders Francke i Eiendomsverdi AS.
Stoppes av gjeldsbegrensingen
Siden 2015 har Oslo og områdene rundt hatt en dramatisk utvikling i muligheten til å bli boligeiere og boligmarkedet her er blitt mye mindre tilgjengelig for de med vanlige inntekter.
Se presentasjon av sykepleierindeksen etterfulgt av paneldebatt med leder Ola Svenneby (Unge Høyre), leder Astrid Hoem (AUF) og leder Audun Hovda Hammer (SU) her.
– Selv om endringene i sykepleierindeksen er små så langt i 2024, utvikler indeksen seg i riktig retning mange steder, og også på det dyre sentrale Østlandet. Follo har for eksempel gått fra at 4 av 100 boliger var tilgjengelig for sykepleiere i 2021 til 8 av 100 i 2024, sier Francke.
– Vi beregner gjennomsnittsinntekten til sykepleieren til å være snaue 683 000 kroner i første halvår, opp fra snaue 657 000 i 2023. Det gjør at sykepleierens lånekapasitet i boligmarkedet øker fra 3 075 000 til om lag 3 200 000 kroner. Selv om sykepleieren isolert sett kunne betjent et større boliglån er det gjeldgradsbegrensningen som begrenser boligbudsjettet, sier han.
Les rapporten her.
Utlånsforskriften må avskaffes
Finanstilsynet skal innen 23. august gi Finansdepartementet råd om innrettingen av utlånsforskriften etter den utløper 31. desember 2024.
Tilsynet skal redegjøre for hvordan forskriften har fungert med høyere renter, hvordan den regionale differensieringen har fungert og hvordan større og mindre banker, låntakere og andre aktører har tilpasset seg reglene.
– Vi har klare forventninger til Finanstilsynet og Finansdepartementet. For det første forventer vi tilsynet nå gjør en skikkelig utredning. Tidligere har de gjort en for dårlig jobb med selektiv kildebruk. For det andre forventer vi at Finansdepartementet avskaffer forskriften nå, da begrunnelsen for den har falt bort, sier administrerende direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge.
– Både gjeldsveksten og utviklingen i boligprisene har vært svak og moderat over flere år nå. Renten er ikke lenger lav, og inflasjon og stor lønnvekst har gjort norske husholdningers gjeld mindre i reelle kroner.
– Dessuten har vi fått en ny finansavtalelov, hvor bankene ikke lenger har en frarådningsplikt, men en avslagsplikt. Dette gjør både den individuelle og systemiske risikoen for uvettig utlån betydelig lavere enn tidligere, sier han.
– Finansminister Trygve Magnus Slagsvold Vedum (Sp) gjorde klokt i å redusere stresstesten i utlånsforskriften for snaue to år siden. Nå gjør han klokt i å bare la den løpe ut fra nyttår. Det er ment å være en midlertid regulering og da bør den også være midlertid, avslutter han.
Om Sykepleierindeksen:
Sykepleierindeksen måler hvor stor andel av de omsatte boligene en singel sykepleier får finansiering til å kjøpe.
Dersom sykepleieren kan kjøpe en høy andel av boligene i et område, er boligprisene i byen lave. Dersom sykepleieren ikke kan kjøpe noen av boligene i et område, er det problematisk dyrt.
Fra 2022 dekker indeksene ikke bare de største byene i Norge, men også 98 norske kommuner og bydeler.
Sykepleieryrket er egnet fordi inntekten representerer en typisk god norsk inntekt, og er i liten grad konjunkturavhengig.
Sykepleierindeksen utarbeides av Eiendomsverdi AS og utgis av Eiendom Norge.
