NORDBYGG 2022: Endelig er det klart for Nordens største byggmesse, Nordbygg i Stockholm. 900 utstillere er på plass til å møte sine kunder innen nordisk bygg industri for første gang på 4 år. Byggfakta fikk sammen med representanter for internasjonal presse et innblikk i prestisjeprosjektet Slussen kvelden før den offisielle åpningen.
Av Odd Borgestrand
Stockholm
Prosjekt Slussen er Stockholms største investeringsprosjekt med en justert budsjettramme på 16 milliarder kroner. Det betegnes som et komplekst og omfattende prosjekt med mange interessenter. Dette er et prestisjeanlegg for fremtiden, og navnet på de nye slusene mellom Mälaren og Saltsjøen har fått navnet Victoriaslussen.
Den første slusen ble åpnet allerede i 1642, fortalte informasjonsmedarbeider i Stockholm Stads informasjonskontor for prosjekt Slussen, Vivi Dijkstra, da internasjonal presse ble invitert på orientering om prosjektet. Nå er det femte ombyggingsprosjekt i historien som er godt i gang.
Bildet: Slik vil nye Slussen» se ut om tre år. Et moderne trafikk-knutepunkt, men også et kulturelt sentrum i Stockholm. Prislappen blir trolig minst 16 milliarder kroner, fortalte informasjons-medarbeider i Stockholm Stads informasjonskontor for prosjekt Slussen, Vivi Dijkstra, da internasjonal presse ble invitert på orientering om prosjektet. Foto: Odd Borgestrand
Stort trafikknutepunkt
Slussen er i dag mest kjent som som navn på trafikknutepunktet i Stockholm sentrum. Om lag en halv million mennesker er innom Slussen hver eneste dag, og nå tilrettelegges det først og fremst for kollektivtransport, syklister og fotgjengere som en del av byens satsing på det grønne skiftet.
Det nye trafikk, kollektiv og slusesystemet skal ifølge planen åpne i 2025.
Fremtidens Slussen blir en av Stockholms mest attraktive møteplasser med parkliv, underholdning og kultur, restauranter og kafeer.
Med fem ganger kapasiteten til å slippe ut vann fra Mälaren til Saltsjön, reduseres også risikoen for flom i Stockholm og Mälardalen. Det sikrer vannforsyningen til de rundt to millioner menneskene som får drikkevannet fra Mälaren.
Bildet: Det nye trafikk, kollektiv og slusesystemet skal ifølge planen åpne i 2025. Foto: Stockholm Stad
Nødvendig oppgradering
Det er 80 år siden Slussen siste gjennomgikk en fornyelse, og området er utslitt må rives og bygges opp igjen fra grunnen. Samtidig skal området tilrettelegges for å møte behovene til dagens og morgendagens stockholmere.
Slussen er og vil fortsatt være et viktig knutepunkt for trafikantene, fortalte Vivi Dijkstra under sin timelange presentasjon. Nye Slussen bygges for å gjøre stedet mer attraktivt å oppholde seg på.
Stadsgårdsleden bygges om og en ny park bygges på toppen like øst for Katarinaheisen. Parken har utsikt over Saltsjön og Skeppsholmen og avsluttes med terrasser ned mot Stadsgårdskajen. Ved siden av parken bygges det nye kontorbygg med første etasjer til for eksempel kafeer eller butikker.
Slusstorget er fremtidens Slussens sentrale plassering ved selve slusen. Lave gang- og sykkelbruer rammer inn to bassenger som danner et kvadrat med vann.
Viktig knutepunkt fortsatt
Södermalmstorg skal være et sted for opplevelser og møter. Opprinnelig var det planlagt et nybygg med gjennomsiktig fasade, men dette er nå skrotet av arkitektoniske årsaker.
En ny bussterminal inne i Katarinaberget er under utarbeidelse og vil stå klar allerede sent i 2023 eller tidlig i 2024. Her blir det et knutepunkt for alle pendlere fra Nacka / Värmdö. Terminalen bygges sammen med Saltsjöbanen og T-banen slik at alle reisende kan bevege deg smidig og innendørs mellom buss, tog og T-bane.
Bildet: Det er 80 år siden Slussen siste gjennomgikk en fornyelse, og området er utslitt må rives og bygges opp igjen fra grunnen. Foto: Stockholm Stad
Skal hindre flom
Gjenoppbyggingen av Slusen er viktig for Stockholm, men også for resten av Mälardalen. Muligheten for å drenere vann fra Mälaren er i dag for liten til å hindre flom. En viktig del av ombyggingen av Slussen er å utvide Mälarens avløpskapasitet. På denne måten sikrer Stockholm drikkevannet til rundt to millioner mennesker.
Mälaren drenerer et område på 22 650 km². Vannstanden skyldes hovedsakelig tilsiget fra omkringliggende vassdrag og mulighetene for å drenere vann gjennom slusene i Stockholm og Södertälje. Vannstanden har vært regulert her siden 1940-tallet og styres ved å åpne eller lukke sluser når vannstanden synker eller stiger til et visst nivå.
Om våren, i forbindelse med snøsmeltingen, har Mälaren sitt største tilsig og sin høyeste vannstand. Innsjøen har få og trange utløp til sjøen. Dreneringskapasiteten er foreløpig ikke tilstrekkelig og faren for flom rundt Mälaren er derfor stor. Dette kan få alvorlige konsekvenser for mange samfunnsviktige funksjoner i Mälardalen.
Fare for drikkevannet
– Pågående klimaendringer forventes å gi opphav til økt nedbør og høyere avrenning, spesielt i vintermånedene. En uheldig kombinasjon av en snørik vinter, rask snøsmelting og kraftig regnbyger kan føre til alt fra oversvømte t-bane til oversvømte kloakkrenseanlegg. I verste fall kan hele eller deler av drikkevannskilden i Mälaren bli stengt, forklarte informasjonsmedarbeider Vivi Dijkstra.
Arkitektkontoret Fosters & Partners, med hovedkontor i London, er ansvarlige arkitekter for hele prosjektet, og Skanska er hovedentreprenør.
3D-modellering
– Prosjektet er hele tiden under utvikling, blant annet takket være utstrakt bruk av 3D-modellering. Dette har sine store fordeler, men også sine ulemper, fastslo Vivi Dijkstra. Årsaken er at den digitale modelleringen er enkel på skjerm, men hver minste detalj må også tilrettelegges for praktisk utforming. Dermed er det en rekke involverte som må oppdateres om de nyeste detaljene for å få prosjektet vel i havn. Prosjektet vakte stor motstand blant innbyggerne i Stockholm tidlig på 2000-tallet. Årsaken var først og fremst på grunn av manglende framdrift. Da «Golden bridge» kom på plass i 2020, takket være kinesisk ingeniørkunst, snudde imidlertid motstanden til entusiasme, og nå ser majoriteten av hovedstadens innbyggere at prosjektet faktisk er viktig og nødvendig for byens grønne omstilling, mente Vivi Dijkstra.
