Infrastruktur

SINTEF og NTNU viderefører samarbeid om undergrunnen

SINTEF var med som rådgiver da verdens første undersjøiske rundkjøring ble bygget på Færøyene. Foto: Eivind Grøv

Når SINTEF og NTNU oppretter Geminisenteret Tunnelteknologi 2.0, er ambisjonen å være vert for store FoU-satsinger og å bidra til å få på plass et eget masterprogram for fagområdet.

NTNU og SINTEF har en lang og stolt tradisjon for samarbeid om utvikling av undergrunnen, og har etablert flere verdensledende laboratorier sammen.

– Vi ønsket å formalisere dette fellesskapet på nytt, og med Geminisenteret “Tunnelteknologi 2.0” vender vi blikket betydelig høyere og lenger frem, sier initiativtaker og sjefforsker i SINTEF, Eivind Grøv.

Målet er et forsterket samarbeid som ramme for søknader og å etablere eget masterprogram for tunnelteknologi ved NTNU. Det nye Geminisenteret skal være en teknologisk spydspiss og vil trekke inn internasjonale fagmiljøer der dette er naturlig.

Skal hjelpe tunnelbransjen til å tenke nytt
Tunneler er en helt essensiell del av samfunnets infrastruktur.

– Alt tyder på at bruk av undergrunnen vil øke i en tid med befolkningsvekst og det grønne skiftet, nasjonalt og spesielt internasjonalt. Tunnelteknologi 2.0 skal fungere som en arena hvor vi drøfter felles fremstøt for å bringe tunnelteknologien videre, fortsetter Grøv.

Dette blir satsningsområder for Geminisenteret:

  • Digitalisering. Som i resten av samfunnet, blir digitalisering stadig viktigere i tunnelbransjen. Det samles inn store mengder data som kan være til stor hjelp for bransjen om de blir håndtert på rett måte.
  • Det Grønne skiftet. Tunnel- og anleggsbransjen har ikke tradisjonelt hatt stort fokus på klimavennlige løsninger. Nå tvinges bransjen til å dreie mot grønnere løsninger for produkter, anvendelse av utstyr og byggeråstoffer.
  • Trafikksikkerhet, sikre løsninger og smart vedlikehold. Forskerne stiller spørsmål ved om vi har tilstrekkelig empiri og grunnlag for å gjøre beslutninger knyttet til tunnelutforming, sikkerhetsinstallasjoner og best mulig drifts- og vedlikeholdssystemer.
  • Utdanning og kunnskapsspredning. Når kompleksiteten i samfunnet øker, øker også kravene til tunneler og bergrom. Derfor må vi utvikle kunnskapen og utdanningstilbudet knyttet til prosjektering, bygging og drift/vedlikehold av disse konstruksjonene under jord.
  • Kunstig intelligens i tunnelbransjen. Dette kommer, blant annet gjennom datastøttede løsninger som overtar maskinstyringen. Løsningene er langt ifra fullt utviklet, men behovet er der, og utviklingen går i rasende fart.

– Planleggingen av Geminisenteret er godt i gang, og vi holder tett kontakt med bransjen. Det blir en offisiell åpning av senteret til høsten, sier senior prosjektleder Torun Rise som skal lede den praktiske gjennomføringen Tunnelteknologi 2.0.

Partnere i senteret er SINTEF Community, NTNU Institutt for Geovitenskap og Petroleum (IGP) og NTNU Institutt for Bygg- og Miljøteknikk (IBM).