Sekundærboligandelen i Norge faller til et nytt bunnivå i 3. kvartal 2022, men det kan se ut som om trenden har snudd i enkelte deler av landet, viser fersk statistikk fra Norges Eiendomsmeglerforbund, Ambita og Samfunnsøkonomisk Analyse.
Nedgangen har vært særlig tydelig i Oslo, der tilgangen på boliger er lav og utlånsforskriften stiller særskilte krav til investeringer i sekundærbolig. Her ser vi den laveste sekundærboligandelen vi har målt i Oslo i hele perioden vi har data for.
Økt etterspørsel i leiemarkedet
Økt formuesskatt på sekundærboliger, økende renter og forventninger om relativt moderat boligprisvekst framover har bidratt til nedgangen. Gjenåpningen av landet og økonomien har bidratt til at etterspørselen i leiemarkedet har tatt seg opp igjen. Høy tilstrømning av flyktninger fra Ukraina kan også bidra til økt etterspørsel i leiemarkedet. Dette kan bidra til at nedgangen har stoppet opp og snudd noen steder.
Sekundærboligandelen har i 3. kvartal falt de fleste steder i landet i denne perioden, både i de store byene og i landet for øvrig. Blant byene har nedgangen vært sterkest i Oslo. I likhet med i Oslo har sekundærboligandelen fortsatt å falle i Bergen og Stavanger. Derimot har den flatet ut og til dels økt noe i Kristiansand, Trondheim og Tromsø i høst. I resten av landet, utenom de store byene, har andelen sekundærboliger flatet ut i 2022.
Ser til nabokommunene
Rett utenfor Oslo skiller utviklingen seg klart ut. Der var det oppgang i samtlige kommuner i 3. kvartal. I flere av disse kommunene har dessuten oppgangen pågått i lengre tid. Kravet om 40 prosent egenkapital ved kjøp av sekundærbolig i Oslo kan ha bidratt til at flere investorer har begynt å se til nabokommunene.
– Som følge av forventet arbeidsinnvandring og flere flyktninger fra Ukraina forventer vi økt etterspørsel i leiemarkedet i 2023. Når antallet sekundærboliger fortsetter å falle vil underdekning av leieboliger i Oslo bli stadig mer kritisk. I lys av utviklingen forventer vi at leieprisene presses opp, sier administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund Carl O. Geving.
Eierandel presset ned
– Etter at EØS-avtalen trådte i kraft har innvandrerbefolkningsandelen økt fra 19 til 34 prosent i Oslo. Med årene har mange etablert seg som boligeiere, men det tar tid å bygge egenkapital nok med moderat inntekt og høye boligpriser. Eierandelen blant de største gruppene av innvandrerbefolkningen er mellom 50 og 60 prosent mot nær 80 prosent for oslobefolkningen for øvrig. Eierandelen blir trolig presset ned når man er henvist til leiemarkedet, sier administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund Carl O. Geving.
Se rapport for analyse og tall
Disse tallene viser:
• Alle boliger – nye og brukte sekundærboliger
• Boliger eid av privatpersoner som ikke selv bor i disse boligene
• Om en person har folkeregistrert adresse ulik boligens adresse på uttrekkstidspunktet regnes boligen som sekundærbolig. (se utfyllende tekst i rapporten)
