KRONIKK: Arbeidstakere fra utlandet omtales ofte i negative ordelag, og framstilles som et problem. Stengte grenser viser hvor mye disse menneskene faktisk betyr for Norge. Jeg håper vi evner å vise mer takknemlighet i framtiden.
Av Ruben Jensen,
administrerende direktør i NESO
Sannheten er at vi klarer oss ikke kun med norske arbeidere selv om vi hver eneste dag gjør hva vi kan for å rekruttere flest mulig norske fagarbeidere. Vi klarer ikke utdanne nok fagfolk til å bygge og vedlikehold landet vår, vi trenger begge deler: Norske og utenlandske. Da kan vi ikke tillate oss å snakke nedlatende om den delen av arbeidsstokken som ikke har norsk pass.
Medlemsorganisasjonen for entreprenørbransjen i de nordligste fylkene – NESO – ble etablert i 1986. Jeg har vært daglig leder i NESO siden oppstarten, og har fulgt byggenæringen tett i snart 40 år. Det har vært en rivende utvikling på så å si alle plan. Også når det kommer til rekruttering og sysselsetting. NESO har 135 medlemsbedrifter i Trøndelag, Nordland og Troms og Finnmark med til sammen over 13 milliarder i omsetning. Vi gir arbeid til vel 5.400 medarbeidere. De aller fleste av våre medlemsbedrifter har også medarbeidere fra utlandet, både som faste ansatte og som innleide. Det er vi helt avhengig av.
Bygg-og anleggsbransjen er en av de største næringene i landsdelen og vi må konkurrere om hvert eneste oppdrag. Det er derfor svært vanskelig å kun ha fast ansatte medarbeidere. Plutselig kan man få tilslaget på flere anbud og dermed ha for lite kapasitet for en kortere periode. Da er innleie gjerne nødvendig og ofte ser jeg at mange av de innleide blir tilbudt fast ansettelse etterpå.
Situasjonen med strenge innreisebestemmelser til Norge, har gitt diskusjonen om utenlandsk arbeidskraft en ekstra dimensjon. Nå ser «alle» hvor avhengig vi er av hender og hoder fra utlandet – det være seg fra Sverige, Finland eller Øst-Europa.
Vi står plutselig i en situasjon hvor vi ser de alvorlige, negative konsekvenser som følge av at de utenlandske arbeiderne ikke får reise fritt inn i landet og gjøre jobbene sine. Vi ser alt som ikke blir gjort uten dem.
Det er mitt viktigste poeng: De utenlandske arbeiderne gjør en viktig jobb, hver og en, og i sum. De er ressurser vi er avhengige av, og jeg håper de kan møtes med mer respekt i framtiden. Vi er for få mennesker til å klare alt alene her i landet. Vi bør takke dem som reiser fra sine familier og hjemsteder for å jobbe i Norge, ikke snakke nedlatende om dem.
Uten innsatsen fra de utenlandske arbeiderne, risikerer vi utsettelser og fordyrelser som følge av at entreprenører ikke har nok arbeidskraft til å bygge skoler, sykehjem, hytter, hus, osv. Vi trenger kanskje en vekker for å ta et oppgjør med våre holdninger? Mye skjer nok ubevisst, vi bruker begreper og formuleringer uten å mene noe vondt, men det er lite respekt i mye av det. I hvert fall sett opp mot den viktige jobben arbeidere fra utlandet gjør.
Polakkene var først av arbeiderne fra tidligere Øst-Europa. «Polakker» er nærmest blitt et samlebegrep for utenlandske arbeidere, også i byggebransjen. Ofte synonymt med dårlig utført arbeid. Ufortjent, vel å merke – når det generaliseres. Akkurat som blant norske arbeidere, fins det både gode og dårlige arbeidere fra utlandet.
-Ta vel imot de utenlandske arbeiderne og inkluder dem i lokalmiljøet.
-Si takk og vis dem den respekten de fortjener!
-Begynn i dag. Fortsett i morgen.
Oppfordringen går både til egen bransje, andre bransjer, politikere og sluttkunder – til alle som nyter godt av deres innsats.
Takk.
