Ved å kaste mindre og gjenbruke mer av byggematerialene, kan klimagassutslippene fra bygg og anlegg reduseres betydelig. Derfor har Statsbygg og Grønn Byggallianse utviklet veilederen for kartlegging av materialbruk i norske bygninger.
Bygg- og eiendomssektoren står for nesten 16 prosent av klimagassutslippene og hele 25 prosent av alt avfall i Norge. For å nå FNs bærekraftsmål og Norges klimamål må bransjen gå fra «bruk og kast» til sirkulærøkonomi.
Det er stor interesse for ombruk i samfunnet, og også i bygge- og eiendomssektoren er det et stort engasjement for ombruk av materialer fra rehabiliterings- og riveprosjekter. Bransjen har i dag store ambisjoner om å bli mer bærekraftig. Spørsmålet er hvordan sirkulærøkonomi og ombruk av byggevarer faktisk skal bli vanlig praksis?
Kartlegging først
Statsbygg og Grønn Byggallianse er enige om at det er viktig å starte med å kartlegge hva som finnes av ombrukbare bygningskomponenter i dagens bygg. Derfor har de to gått sammen om en veileder som skal hjelpe bransjen med å kartlegge hva byggene består av.
– Vi ønsker å gå fra pilotprosjekter til ombrukskartlegging i alle rehabiliterings- og riveprosjekter. Veilederen skal gjøre det lettere for alle å komme i gang. Enkelt og forståelig, som i en bok for «dummies», forklarer Kristine Kolshus, miljørådgiver i Statsbygg.
Veilederen gir innsikt i hva slags informasjon en ombrukskartlegger trenger, og hva som kan forventes av en rapport fra ombrukskartleggingen. Dette hjelper arbeidet til byggherrer og eiendomsforvaltere betraktelig.
RESTAURERING: Teak fra regjeringskvartalet er brukt til å restaurere dører i den tidligere amerikanske ambassaden i Oslo.
Viktig ressurs
Statsbygg har nylig revidert sin strategi frem til 2025.
– Strategien sier at vi skal være en pådriver i omstillingen til sirkulærøkonomi og utnytte potensialet i eksisterende bygg. Veilederen er en viktig milepæl på veien for å nå disse målene, sier Kolshus.
Anne Solgaard i Grønn Byggallianse påpeker at materialer i eksisterende bygg er en undervurdert ressurs.
– For å lykkes med å få til den sirkulære økonomien, må vi få oversikt over ressursene vi har og hva som kan egne seg til ombruk, sier hun.
Veilederen er utarbeidet med Resirqel som innleid fagressurs. I tillegg har Asplan Viak, Multiconsult og Ramøll gitt viktige faglige innspill i prosessen.
DEMONTERBART: Illustrasjon av trebygget på Hasle Torg, som skal kunne demonteres. Illustrasjon: Höegh Eiendom.
Bygget for ombruk
Når fremtidens kontorbygg på 3000 kvadratmeter reiser seg på Hasle, er planene allerede klare for hvordan det skal kunne demonteres og brukes om igjen. Med demonterbare komponenter er det også lett å gjøre tilpasninger til leietakeres endrede behov.
– Dette er ombruk versjon 2.0, sier Line Røseth Karlsen. Hun er energi- og miljørådgiver i Höegh Eiendom.
Trebygget skal stå ferdig i 2022.
Gammel teak får nytt liv
Under oppryddingen i regjeringskvartalet etter 22. juli, sorterte Statsbygg alle ødelagte dører og vinduer i teak i tre store containere, som ble sendt til Ytre Enebakk. Nå har teakmaterialet blitt gjenbrukt i flere byggeprosjekter.
Det er firmaet Skaara Spesialvinduer som har fått teakmaterialene til videre bruk ved reparasjoner av vinduer og dører, som skal brukes i nye byggeprosjekter.
– Vi vil takke Statsbygg for tilgangen til disse materialene. De er blitt gjenbrukt med omhu og har bidratt til bærekraftige løsninger i mange flotte og viktige bygg i både Oslo og Bergen, sier Jens Skåra, daglig leder i Skaara Spesialvinduer. Han er snekkermester, og en av Norges fremste eksperter på å gjenskape dører og vinduer til original stand.
TEAKELEMENTER: Den tidligere amerikanske ambassadebygningen er tegnet av den verdenskjente finsk-amerikanske arkitekten Eero Saarinen. I ambassaden er det utstrakt bruk av teak i interiørelementene. Det er ikke lov å innføre nytt tropisk treverk i Norge. Derfor ble det gunstig å få resirkulert teak fra regjeringskvartalet av Statsbygg, sier Jens Skåra i Skaara Spesialvinduer.
– Vi er også interessert i eventuelle fremtidige overskuddsmaterialer av antikvarisk verdi, sier Skåra:
– Disse er svært viktige for oss, både med hensyn til bærekraft og antikvarisk riktig utførelse. De har også kommersiell verdi, da de styrker vår anbudsvekting på bærekraft og oppgaveforståelse.
Skaara Spesialvinduer fikk materialene under forutsetning av at de måtte stå ansvarlig for testing for forurensing med PCB.
Teak fra regjeringskvartalet er gjenbrukt i flere prosjekter: Den amerikanske ambassaden, Sommerrokvartalet, Tordenskiolds gate 12 og Briskeby brannstasjon, alle i Oslo, samt Handelens og Sjøfartens Hus i Bergen.
Et forbilde for sirkulære bygg
Bygården i Kristian Augusts gate 23 (KA23) sto ferdig i 1951. Nå har Höegh Eiendom rehabilitert bygget, og ført interiør og stemning tilbake til opprinnelig uttrykk ved hjelp av historisk dokumentasjon og sirkulær bevissthet.
Halvparten av materialene og komponentene i prosjektet er ombruk. Ikke bare er materialer hentet fra det gamle bygget, men Höegh Eiendom hentet også materialer fra egne og andres bygg.
Noen materialer fra KA23 er også gitt bort til andre byggeprosjekter. Prosjektet har støttet seg til FutureBuilts kriteriesett for sirkulære bygg. KA23 er det andre forbildeprosjektet til FutureBuilt for sirkulære bygg, og det første med vernestatus.
MIDT I OSLO: Den karakteristiske bygården i Kristian Augusts gate 23 ble bygget for Norsk Arbeidsgiverforening i 1951, og er tegnet av arkitektene Bjercke og Eliassen. Siden har bygget gjennomgått flere moderniseringer. Foto: Alexandra Gjerlaugsen/Höegh Eiendom.
