Den norske vindusprodusenten Gilje har sammen med forskningsinstituttet SINTEF søkt EU-patent på en ny scanner-teknologi for dør- og vindusproduksjon. Teknologien gjør det mulig å utvikle dører og vinduer med 40 til 60 års levetid, og på sikt fase ut miljøfarlige impregneringsstoffer.
Også Norsk Treteknisk Institutt og Rikshospitalet har vært involvert i prosjektet.
– Vi har vært gjennom en stor omlegging i produksjonen de siste årene. Vi har investert over 100 millioner i ny teknologi og produksjonsflyt, og produserer nå dører og vinduer på en helt ny måte, sier Thor Eirik Gilje, daglig leder i Gilje Tre.
Den Gilja-baserte vindusprodusenten har nå søkt om EU-patent på en helt ny scanner-teknologi som kan identifisere og kvalitetssikre kjerneved i produksjonsprosessen, selv på tørt tre. Det har aldri før vært mulig.
Nye krav til bruk av kjemikalier
En av grunnene til at Gilje og SINTEF har jobbet sammen om den nye teknologien, er nye krav til bruk av kjemikalier i produksjonsløpet. Fra 2030 har nemlig EU bestemt at propikonazol, et treimpregneringsmiddel som brukes til å drepe sopp og råte, blir ulovlig i maling og overflatefilmer. I dag bruker derfor Gilje kjerneved som naturlig impregnering utvendig, og på sikt vil vindusprodusenten fase helt ut propikonazol. Dette er mulig takket være den nye scanner-teknologien.
– Kjerneved har helt spesielle egenskaper og står på mange måter for en naturlig impregnering av treet. Den er hardere og mer holdbar, og inneholder ofte harpikser, garvestoffer og andre ekstraktstoffer som beskytter mot råte og insekter. Vi bruker maling uten løsemidler, og kan nå også fase ut miljøgifter som propikonazol, samtidig som vi forlenger levetiden på våre vinduer og dører, sier Gilje.
Allierte seg med Rikshospitalet
– Det var Gilje som utfordret SINTEF på oppgaven med å utvikle scanner-teknologien, sier seniorforsker i SINTEF, Jostein Thorstensen.
– Gilje ønsket seg en teknologi som kan sikre at kjerneveden brukes riktig i produksjonen. Det vil si at kjerneveden brukes ut mot det som blir overflatene utvendig i produktet. Oppgaven var derfor å finne en måte å frembringe detaljerte kart over kjerneveden, sier han.
Gilje og SINTEF måtte faktisk alliere seg med Rikshospitalet for å utvikle teknologien. Av Rikshospitalet fikk de leie en av Norges mest moderne og kraftigste CT-skannere for å teste om man kan bruke røntgen på tørket trelast.
Tilbake til tegnebrettet
Selv om CT er en etablert teknologi for å scanne vått trevirke, viste testingen at det ikke fungerer ved tørr ved. Partene måtte dermed tilbake til tegnebrettet og utvikle en helt egen teknologi, avslører Thorstensen.
– Det var en veldig spennende oppgave vi fikk presentert. Vi måtte først sette oss inn i trefaget. Der fikk vi god hjelp av Norsk Treteknisk Institutt. Trevirke er et biologisk materiale, ingen stykker er helt like. I starten var vi derfor usikre på om det ville være mulig å utvikle måleprinsipper som kan avdekke kvaliteten og lese kjerneveden i trevirket, men det gikk. Og vi så etter hvert at vi fikk gode svar på stokk etter stokk, sier Thorstensen.
Den nye scanner-teknologien har fått navnet CoreXplore, by Gilje.
– Det paradoksale og fantastiske med denne teknologien er vi kan lage produkter som har lengre levetid, basert på helt naturlige ingredienser. Produkter med kjerneved av god kvalitet kan ha en levetid på mellom 40 og 60 år om de monteres og behandles riktig, sier Thor Eirik Gilje, i Gilje Tre.
