Mange eiere av næringsbygg risikerer å bli tatt på senga om Norge legger seg på linje med EU i arbeidet med å redusere klimautslipp. Her er noen av endringene du kan forvente, samt tips til hvordan du kan tjene penger på tiltakene.
Det er krevende å overføre gode hensikter til praktisk handling. Men det er det som må til for at EU skal nå sine mål om 55 prosent reduksjon i utslipp av klimagasser fra 1990 til 2030.
For at EU skal lykkes må også eiendomssektoren bidra. Derfor har regjeringen blant annet sendt ut EUs direktiv for bygningers energiytelse (EBPD) på høring, og de aller fleste instanser er positive til forslaget. Utviklere og bygningseiere bør derfor forberede seg på nye og oppdaterte forskrifter om utslipp. Heldigvis er det mulig å spare penger på endringene.
Fremtidens energiløsninger kan bli en viktig differensiator
Å sørge for at bygningsmassen beholder eller øker sin verdi ved å klargjøre den for fremtidens energisystemer, er en lønnsom tilnærming for de fleste byggeiere. Allerede nå ser vi hvordan tilrettelegging for elbillading er en viktig differensiator både i boliger og for næringsbygg.
– Utviklere og eiere av næringsbygg kan få stramme tidsfrister å forholde seg til, dersom Norge ønsker å følge EUs linje. Bygninger står for rundt 40 prosent av EUs energiforbruk, så mye av reduksjonene frem mot 2030 må komme fra eiendomssektoren, sier Jon Helsingeng, administrerende direktør for energistyringsselskapet Eaton i Norge.
I tillegg til nevnte Energy Performance of Buildings Directive (EPBD) er det verdt å følge med på The Energy Efficiency Directive (EED), The Renewable Energy Directive (RED) og Alternative Fuels Infrastructure Regulation (AFIR), der det stadig kommer endringer og innstramminger.
– AFIR er et godt eksempel. Reguleringen vil påvirke offentlig tilgjengelige ladestasjoner for elbil, og vil sannsynligvis også gjelde privat eiendom, selv om «offentlig tilgjengelig» ennå ikke er klart definert, sier Helsingeng.
Ligg i forkant, få tidlig gevinst
De åtte årene frem mot 2030 kommer til å gå fort, og EU vil etter hvert få dårlig tid. Det gjør at eiere av både nybygg og renoveringsprosjekter må være forberedt på nye krav, og mange har allerede begynt å stille de nødvendige spørsmålene.
– Et fornuftig sted å starte er å sette seg inn i mulighetene for lokal energiproduksjon og energilagring. Med energilagring kan ditt næringsbygg lagre strøm når prisen er lav, og bruke av reserven når prisen er høy. Produserer du din egen energi kan du eksempelvis lagre solstrøm på dagtid, og selge mot kvelden når prisen er på sitt høyeste. På sikt kan dette bli en pengemaskin, og det bidrar til å jevne ut nettbelastningen, sier Helsingeng.
Teknologien er velprøvd og er lønnsom for næringsbygg allerede i dag. Og det er grunn til å tro at løsningene vil bli enda mer lønnsomme i årene som kommer. Ved å ligge i forkant av disse problemstillingene, og starte reisen før forskrifter innføres, kan du cashe inn gevinsten allerede nå.
God økologi gir god økonomi
Med gode nok systemer kan bygninger til en viss grad bli selvforsynte med energi, og fungere som små minikraftverk i en allerede belastet infrastruktur. Her kan man både spare og tjene penger, samtidig som man oppfyller mange av EUs forskrifter.
– Det er fullt mulig å kombinere god økologi med god økonomi. Ved å ta de riktige valgene tidlig, kan næringsbygg bringe oss nærmere målet om nullutslipp. Så kan du selv velge om kutt i klimautslipp er en bonus, eller det viktigste av alt, sier Helsingeng.
