KRONIKK: For å styrke nasjonal beredskap må vi produsere mer av det vi trenger i eget land. På vei mot en fremtid hvor olje og gass ikke lenger driver norsk økonomi, må vi allerede nå utvikle fremtidens arbeidsplasser.
Av Marianne Aasen leder i Bioteknologirådet, Petter Frost, direktør i Bioteknologirådet, Joakim Hauge, internasjonal leder for fag og strategi i Bellona og Eli Aamot, direktør i SINTEF Industri
Norge står i en særstilling. Vi har naturressurser, kapital og sterke forskningsmiljøer. Samtidig er vi også helt avhengig av å importere mye av det vi trenger – mat, teknologi, innsatsfaktorer til hav- og landbruk og materialer – og som resten av verden er vi avhengig av fossile ressurser for å opprettholde dagens levestandard.
Det store gapet
Når petroleumsprodukter en gang i fremtiden ikke lenger er tilgjengelige, vil det oppstå et enormt behov for alternative, fornybare ressurser. Dette gjelder ikke bare energi og drivstoff, men også det meste av klærne du har på deg, plastrammen på skjermen du leser denne teksten på, dekkene på bilen eller sykkelen du tar til jobb og emballasjen rundt ingrediensene til middagen du har tenkt å lage. Gapet mellom behovet for bioressurser og de faktiske ressursene vi vil ha tilgjengelig, kan ikke lukkes uten nye løsninger.
På etterskudd
Regjeringen har nylig etablert en omstillingskommisjon for å stake ut kursen etter olje og gass, et viktig og nødvendig steg. Men mens politikere i Norge fortsatt diskuterer om kommisjonen er nødvendig, har de økonomiske stormaktene; Kina, USA og EU, planene klare for å lage mer av det de trenger selv. De skal bruke bioteknologi.
Noe av dette er drevet frem av nødvendighet. Den geopolitiske virkeligheten, som dagens situasjon i Midtøsten, viser hvor sårbare de globale systemene er. Mange land har ikke noe valg – de må omstille seg.
Samtidig er det en global konkurranse om forskere, investeringer, gründere og nye næringer. Draghi-rapporten peker på bioteknologi og hvor viktig det er å lykkes i å gå fra forskning til kommersialisering. Med slike satsinger er det fare for at land uten en tydelig strategi vil bli underleverandør av råvarer og talenter.
Norges unike fortrinn
Norge har vært i en særstilling. Som olje- og gasseksportør har vi både ressurser og sikre inntekter. Men også vi er sårbare. For dette handler om beredskap, om å gjøre det norske samfunnet mindre sårbart i møte med kriser og uforutsigbare globale forhold. Om selvforsyning og å produsere mat, fôr, materialer og energi fra egne ressurser. Det handler om fremtidens arbeidsplasser, om å skape nye næringer som kan bære økonomien når oljeinntektene avtar. Og det handler om bærekraft, om å utvikle løsninger som både tar vare på naturgrunnlaget og gir grunnlag for langsiktig verdiskaping.
Flaskehalsen
Hvordan går vi fra kommisjoner og ambisjoner til handling? Bioteknologirådet, Bellona og SINTEF Industri arrangerer den 29. april et møte som skal se på nettopp dette.
Hva om CO₂ ikke er et utslippsproblem, men brukes som ressurs for nye produkter? Hva om restråstoff fra landbruket blir til bærekraftig fôr for oppdrettsfisk, og noe av plasten vi i dag lager fra olje heller kan lages av tare? Hva om vi kan dyrke mat- og fôringredienser i ståltanker og bli mindre avhengige av å importere det vi trenger?
Teknologien finnes, og miljøene som kan utvikle den videre har vi allerede i Norge. Flaskehalsen ligger i overgangen fra forskning til industri. Uten en mer målrettet nasjonal strategi vil verdiskapingen skje i andre land.
Bioteknologi som katalysator
Skal vi bygge nye næringer må vi også ta i bruk teknologier som gjør dem lønnsomme. Industriell bioteknologi gjør det mulig å omdanne biomasse – organiske materiale fra planter, dyr og mikroorganismer – til mat, fôr, materialer, kjemikalier og energi.
Bioteknologi kan også gjøre produksjon mer effektiv og lønnsom, og kan bidra til å skape nye verdikjeder. Dette er avgjørende hvis vi skal sikre nasjonal beredskap og øke selvforsyningsgraden. Samtidig er det ikke all bruk av biomasse som er like god, og for å sikre at ny næring blir bærekraftig, må man aktivt legge til rette for de miljø- og naturvennlige løsningene.
Nød lærer
«Nød lærer naken kvinne å spinne», heter det. Men ville det ikke vært bedre å lære seg å spinne før vi står der naken? Før Nordsjøen ikke lenger gir oss de ressursene og inntektene vi har blitt vant til?
Oljen vil ta slutt. Det nye må bygges. Og det må bli enklere å gå fra idé til industri, også i Norge.
