Krav til arbeidsplattformer skal sikre oss mot fallulykker. Det er intensjonen bak bransjestandarden «Bra arbeidsmiljøvalg», som mange byggherrer nå bruker som en ufravikelig standard. Men når en standard brukes blindt, uten å vurdere om kravene faktisk fungerer i praksis, blir «Bra arbeidsmiljøvalg» fort et dårlig arbeidsmiljøvalg for elektrikeren.
Av Eirik Remo,
fagsjef i HMS, NHO Elektro
Tilbakemeldinger NHO Elektro får fra våre medlemmer, tegner et tydelig bilde av utfordringene. Etter hvert som selve bygget tar form og de tekniske underentreprenørene rykker inn, endres de fysiske rammene drastisk. Kabelgater, store ventilasjonsrør og intrikate sprinkelanlegg monteres. Brått blir tilgangen til arbeidsområder i høyden svært begrenset.
I denne fasen opplever elektrikerne at byggherre og hovedentreprenør sin etterlevelse av kriteriene i Bra arbeidsmiljøvalg blir ekstremt rigid. Det er nesten umulig å få aksept for å bruke mer hensiktsmessig utstyr enn det som er strengt omfattet av merkeordningen selv når den fysiske tilgangen gjør det helt nødvendig for å få utført arbeidet på en trygg måte. Alternative løsninger, som faktisk er bedre tilpasset trange forhold over himlinger, møter ofte en kald skulder.
Hovedentreprenøren er gjerne mer tro mot standarden enn hvordan ting faktisk er i virkeligheten. Ja, det er mulig å søke om unntak, men prosessen er ofte byråkratisk og tungrodd for hver enkelt lille arbeidsoperasjon. En generell dispensasjon for at profesjonelle fagarbeidere skal kunne vurdert dette selv, ville ha spart prosjektene for enorme mengder papirarbeid og redusert frustrasjonen betraktelig.
De godkjente trappene får krass kritikk. De er altfor tunge å flytte på gjennom en lang arbeidsdag, og de mangler praktiske hyller til verktøy og materiell. I tillegg er det vanskelig å få plassert dem da føringsveier og utstyr over himling gjør det vanskelig å komme til. Når elektrikeren tvinges til å gå opp og ned utallige ganger, eller må ty til upraktiske nødløsninger, øker faren for både skader og langvarig slitasje. Dette er ikke god HMS.
Samtidig møtes elektrikeren ofte med holdningen om at «lifter løser alt». Erfaringen viser at de ofte er totalt uegnede. De kommer ikke til i trange sjakter, eller de når rett og slett ikke høyt nok over himlingen. Når montøren må strekke seg utenfor kurven for å gjøre jobben, skapes det livsfarlige situasjoner. Mye av problemet kan skyldes at prosjekteringen gjøres av teoretikere uten forståelse for montasjehverdagen. Det settes ikke av plass til verken utstyr eller mennesket som skal montere det.
Elektrikerne prøver bare å få gjort jobben sin, men ender opp som syndebukker i et internt regelverk det i enkelte tilfeller er fysisk umulig å følge. Den uheldige trenden med å innføre totalforbud mot gardintrapper på enkelte byggeplasser, fjerner den siste resten av sunn fornuft. Vi må bevege oss bort fra et ensidig fokus på teoretiske forbud. Min oppfordring til byggherrer og hovedentreprenører er klar: Dere må tørre å stole på at profesjonelle installatører har kompetanse til å gjøre egne, gode risikovurderinger.
Vi må gå fra et regime som blindt følger en Bra arbeidsmiljøvalg slavisk, til et system som faktisk trygger alle på en byggeplass. Målet må være HMS-tiltak som fungerer i praksis, ikke bare på papiret. Skal vi beholde gode fagarbeidere, kan vi ikke la teoretisk HMS ødelegge den praktiske arbeidshverdagen.
