Hvor og hvordan vi bygger boliger har stor betydning for klimaavtrykket vårt. SINTEF har utviklet et verktøy som beregner utslipp for ulike utbyggingsalternativer.
Mange kommuner har høye miljøambisjoner og stiller krav om å dokumentere miljø- og klimapåvirkning ved bygging av nye boligområder. Men byplanleggere har ikke alltid nok kunnskap om hvordan ulike løsninger påvirker miljøet.
Forskere i SINTEF har derfor utviklet et verktøy som viser miljøkonsekvensene ved boligbygging og gjør det enkelt å sammenlikne ulike alternativer. Verktøyet kan også brukes for å dokumentere at man oppfyller kravene til bærekraft og klimagassutslipp.
Beregner energibruk og klimagassutslipp på lang sikt
Verktøyet EE Settlement tar utgangspunkt i geografisk plassering av boligområdet, antall og type boligbygg, næringsbygg og infrastruktur, informasjon om befolkningssammensetning og transportbehov. Beregningene viser hvilke utbyggingsalternativer som kommer best ut når det gjelder energibruk, klimagassutslipp og kommunale kostnader.
Kan sammenlikne alternativer for et område
– Verktøyet gir kommuner og planleggere et helhetlig og forståelig bilde av konsekvensene for ulike valg i planleggingen av nye boligområder, forteller seniorforsker og prosjektleder Selamawit Mamo Fufa i SINTEF i en pressemelding.
Man kan sammenligne klimaavtrykket for samme type utbygging på to forskjellige steder, for eksempel for ett område nær eksisterende veier og infrastruktur og arbeidsplasser, og for ett med en mindre sentral beliggenhet.
Man kan også sammenligne forskjellige utbygginger på samme sted. Ved å variere én faktor om gangen, for eksempel leiligheter eller eneboliger, blir det enkelt å se hvilke grep som gjør størst forskjell for klima og kostnader.
– Planleggerne som testet ut verktøyet, syns det var svært nyttig å kunne lage to digitale versjoner av samme boligområde, og dermed enkelt visualisere hvordan ulike endringer i planene påvirker utslipp, sier Fufa.
Manglet data om energibruk til infrastruktur
Energibehovet i ulike bygningstyper er grundig kartlagt og dokumentert fra før. Vi vet også en god del om hvor mye trafikk som genereres av ulike bebyggelsesmønstre.
Kort fortalt: En enebolig trenger mer energi til oppvarming enn en blokkleilighet, og det blir mer trafikk jo mer spredt menneskene bor.
– Vi visste derimot nesten ingenting om energibruken til å bygge veiene og infrastrukturen rundt boligene, sier Fufa.
Med spredt bebyggelse trenger man mer veier, parkeringsplasser og infrastruktur som vann, avløp og strømnett. Dessuten blir kostnader for kommunale tjenester som søppeltømming og snørydding høyere enn i tettbygde områder.
En del av jobben til forskerne var derfor å skaffe grunnlagsdata om bundet energi og kostnader for ulike bygningstyper og bosettingsstrukturer, inkludert infrastruktur og uteanlegg. Bundet, innebygd eller «grå» energi er den energien som er nødvendig for å produsere, transportere og installere materialer for bygget, utomhusanlegget og infrastruktur. Bundet energi omfatter i tillegg energibruk på byggeplassen og til vedlikehold.
Beregningsverktøyet synliggjør dermed miljøaspekter ved utbygging som ofte overses: generert biltrafikk, bundet energi i og klimagassutslipp fra bygningene og nødvendig infrastruktur, og kommunenes kostnader for å tilby nødvendige tjenester.
Det er umulig å inkludere alle relevante aspekter i ett beregningsverktøy, topografi og endret arealbruk tas for eksempel ikke med i beregningene. Natur som bygges ned er likevel en del av det store klimaregnskapet, og boligbygging på myrområder gir særlig store utslipp.
– Med innsikt i utslipp og kostnader for hele livsløpet til bygg og infrastruktur, har kommunene nå uansett et mye bedre grunnlag for å ta gode beslutninger om boligbygging og arealbruk, sier Fufa.
