Landskapsarkitektene hos White Oslo har gjennomført en mulighetsstudie for å finne konkrete forslag til en naturrestaurering, som vil kunne gi en renere Oslofjord.
Oslofjorden befinner seg i en kritisk situasjon, økologisk sett. Dette skyldes blant annet inngrep i strandsonen, forsøpling på sjøbunnen, utslipp og avrenning av forurenset overvann fra byen.
I forbindelse med at Oslo kommune utreder ny lokalisering av utenriksfergeterminalene, og med det en avvikling av fergedrift på to av dagens terminaler, ble det bestilt en mulighetsstudie som utreder potensialet for naturrestaurering på de tre byområdene.
Mulighetsstudien tar for seg grunnene til dagens økologiske tilstand og foreslår tiltak for transformasjon av eksisterende kaier, oppstillingsplasser, veier og sjøbunn til en kombinasjon av naturlignende tiltak som kan øke det biologiske mangfoldet lokalt.
På land etableres to store naturlike parker basert på naturrtypen grunnlent kalkmark, med blant annet kalklindeskog, som er typisk for naturtypen på øyene utenfor Oslo sentrum. Under vann gjøres tiltak som legger til rette for at sekkedyr, ålegress, tang, tare og ulike skjell skal kunne etablere seg, noe som i seg selv renser store mengder vann. Dette kan skje både ved modifisering av eksisterende kaikontruksjoner og ved å fjerne alle spor etter kaiene og etablere grunne strandområder. White foreslår begge deler.
– Naturrestaurering i sentrum av en hovedstad vil alltid innebære tilstedeværelse av mennesker. Vi har poengtert dette både som en utfordring, for eksempel ved slitasje på natur og forstyrrelser for sjøfugl, og en formidlingsmulighet. Formidlingspotensialet er stort og vi foreslår blant annet et formidlingssenter i eksisterende bygninger med forskningsstasjoner, dyrkingslaboratorie, undervanns ”klasserom” og dykkerløyper utenfor Vippetangen, sier Pål Dixon Sandberg, ansvarlig landskapsarkitekt i White Arkitekter Oslo.
Rapporten poengterer også viktigheten av at det gjøres tiltak i Oslo som hindrer avrenning til fjorden høyere opp i nedbørsfeltet.
– Våre forslag vil absolutt kunne bidra, men Oslofjordens problem er avhengig av flere storskala tiltak både i Oslo og i de andre kommunene langs fjorden. Denne studien foreslår analyser og løsninger som bør vurderes alle kommuner med strandlinje og planer om transformering av havnearealer langs Oslofjorden.
White Arkitekter sin mulighetsstudie forholder seg til Plan- og bygningsetatens foretrukne alternativ der utenriksfergene samles på Kongshavn, mens Hjortnes og Vippetangen med Revierkaia frigis til byutvikling. I forbindelse med studien har White også levert et White Research Lab (FoU) prosjekt: Naturrestaurering i urban havnefront, med Oslo havn som case.
