Modum Glassindustri hadde 59.788 kroner i strømkostnader i desember 2020. Samme måned i fjor var tilsvarende faktura pålydende 460.580 kroner.
– Vi ber ikke for vår syke mor, men etterlyser en likebehandling av bedrifter og næringer som er rammet av de høye energiprisene, sier daglig leder Henning Austad.
Fastpris i 2020
Modum Glassindustri AS holder til i Modum Kommune i Viken fylke. Bedriften har 31 medarbeidere og produserer ulike typer glass til sikkerhet og sikring. Produktene består i stor grad av herdet og laminert glass. Herding og laminering av glass er energikrevende prosesser.
Sammenligningen av desember de siste to år er relevant. Industribedriften produserte omtrent samme volum glass og hadde følgelig nær samme forbruk, cirka 240.000 kilowatt timer.
– Vi hadde riktignok fastprisavtale i 2020, men selv uten den, ville vi hatt 3-4 ganger høyere energikostnad i desember 2021, sammenlignet med 2020, sier Austad.
LES OGSÅ: Frykter konkurser på grunn av strømprisene
Prisutviklingen på strøm bekreftes av både Glassfabrikken AS i Larvik og CG Glass i Vennesla, som begge operer i det samme markedet som Modum Glassindustri.
– Jeg kan bekrefte at vår sammenligning viser en prisøkning på minst 3,5 gangeren fra desember 2020 til desember 2021, sier daglig leder Kristian Nauf i Glassfabrikken
– Våre kvartalstall for 4. kvartal i 2021 viser at vi hadde 430 305 kroner i høyere strømkostnad i 2021 i forhold til 2020, sier driftsleder Roy Fossdal i CG Glass AS.
Likhet for loven
Råvarene som Modum Glassindustri benytter er planglass og laminatfolie produsert hos store europeiske industrikonsern. Deres produksjon er i stor grad drevet av gass. Energiprisene i Europa har medført høyrere råvarepris for norske produsenter.
– Vi har både nasjonale og internasjonale konkurrenter. Vårt marked drives selvfølgelig av konkurranse og vi må forholde oss til realitetene, men vi kan ikke uten videre legge på prisene for å dekke opp kostnadsutviklingen, sier Austad.
– Vi etterlyser ikke store tunge og faste statlige støtteordninger. Likevel ser vi at utvalgte bransjer vurderes som «verdifulle nok» til å komme inn under mulige støtteordninger. Enkelte næringer er allerede i mål med bekreftede tilsagn om støtte fra myndighetene. Vi må kunne forvente at alle små og mellomstore industribedrifter, over hele landet, blir sett på med samme øyne. I det minste må vi kunne få på plass løsninger som utjevner nasjonale forskjeller, mener Austad.
LES OGSÅ: – Strømselskapene driver urent spill
Bransje i fare?
Selskapene i norsk glassbransje er samlet i bransje- og arbeidsgiverorganisasjonen Glass og Fasadeforeningen. De siste 10-15 årene har glassindustrien i Norge vært utsatt for et sterkt konkurransepress, spesielt fra østeuropeiske bedrifter.
– Subsidie- og støtteordninger i EU har norske myndigheter valgt ikke å møte med konkurransedyktige alternativer. Det har gjort det umulig for mange å fortsette. Dette har medført en utarming av glassindustrien i Norge. De gjenværende industribedriftene produserer høykvalitetsprodukter til bygningsformål. Deler av denne produksjonen er kraftkrevende, uansett hvor den har hjemland. I et miljø- og klimaperspektiv vil nærhet til produksjon av disse produktene gi store, positive utslag. Slik nærhet forventer vi norske myndigheter generelt vil løfte frem og gi fortrinn.
– Bedriftene har vist omstillingsevne og -vilje, og har som mål å ta tilbake noe av det tapte og samtidig skape nytt. En periode nå trengs det økonomisk støtte til strømregningen. Enkelte næringer har allerede blitt sett og hørt, og fått tilsagn om hjelp. Vi forlanger, mer enn vi forventer at det likestilles. I vår verden er å det opprettholde en arbeidsplass et felles bidrag til verdiskapning, uavhengig av arbeidsantrekk, arbeidsredskap, arbeidsplass eller arbeidssted, sier direktør i Glass og Fasadeforeningen, Bjørn Glenn Hansen.
