En ny punkthusstudie viser hvor store utslag materialvalg kan gi for byggets klimaavtrykk. Ved å bytte ut betong med en kombinasjon av porebetong og kalksandstein kan utslippene kuttes betydelig, samtidig som byggeprosessen blir både raskere og mer effektiv.
Materialvalget spiller en avgjørende rolle for klimaavtrykket i byggeprosjekter. Med utgangspunkt i en rapport fra rådgivningsselskapet NIRAS har Xella beregnet mulige CO₂-besparelser for et punkthus, der en tradisjonell betongkonstruksjon sammenlignes med en tilsvarende løsning i porebetong og kalksandstein.
Med en beregningsperiode på 50 år viser analysen at løsningen med porebetong og kalksandstein gir et vesentlig lavere klimaavtrykk enn en tradisjonell betongkonstruksjon. Reduksjonen skyldes blant annet lavere energibruk ved produksjon og transport av materialene.
– Vi ønsker å vise hvordan man med relativt enkle grep kan oppnå store CO₂-reduksjoner i moderne boligbygg. Punkthuset er et konkret eksempel på at det ikke er nødvendig å gå på kompromiss med verken funksjon eller byggbarhet for å bygge mer klimavennlig, sier Thom Erik Pape, daglig leder i Xella Norge.
Lengre levetid gir et mer nyansert bilde
Analysen viser også hvordanklimaberegningene for punkthuset påvirkes når tidsperspektivet utvides. I mange livsløpsanalyser legges det til grunn en standard levetid på 50 år, selv om bygg i praksis ofte prosjekteres for vesentlig lengre bruk.
Når beregningsperioden utvides til 80 år, og man samtidig inkluderer bruksfasen (B1) i analysen, blir forskjellene mellom materialene enda tydeligere. B1-fasen inkluderer blant annet effekten av karbonatisering, en naturlig prosess der materialer som porebetong og kalksandstein binder CO₂ fra luften over tid.
Denne effekten er i dag ikke alltid fullt ut inkludert i standard klimaberegninger eller miljødeklarasjoner, men trekkes i økende grad frem i faglige diskusjoner som en viktig del av et mer helhetlig klimaregnskap.
– Når vi ser på bygg i et lengre tidsperspektiv, blir fordelene ved materialer som også bidrar til å binde CO₂, tydeligere. Det handler om å forstå hele livsløpet – ikke bare utslippene i produksjonsfasen, sier Pape.
Et alternativ i møte med skjerpede klimakrav
Punkthusstudien er særlig relevant i lys av utviklingen i byggebransjen og strengere klimakrav. I dag stiller TEK17 krav om klimagassregnskap for større bygg, men uten konkrete grenseverdier. Samtidig er det foreslått å innføre bindende utslippskrav for materialbruk, noe som vil gjøre det enda viktigere å redusere klimagassutslipp allerede i prosjekteringsfasen. Dermed øker behovet for dokumenterte alternativer til tradisjonelle og utslippsintensive byggematerialer som betong.
I tillegg til klimaeffekten viser punkthuscasen at kombinasjonen av porebetong og kalksandstein kan gi flere praktiske fordeler i byggeprosessen. Den lettere konstruksjonen reduserer behovet for tunge løft, gir raskere fremdrift og muliggjør en mer effektiv gjennomføring.
Samtidig utfordrer prosjektet en utbredt oppfatning om at alternative byggesystemer krever flere fagdisipliner. I dette tilfellet kan store deler av råbygget oppføres innenfor samme byggesystem, noe som forenkler gjennomføringen.
– Byggebransjen er midt i en omstilling der CO₂ blir en stadig viktigere konkurranseparameter. Punkthuset viser at det allerede finnes løsninger som både er robuste, effektive og betydelig mer klimavennlige, avslutter Pape.
