Tre arkitekturprosjekter kjemper om å bli kåret til Oslo bys beste nye arkitektur. I finalen står et boligprosjekt, en enebolig og en skole.
Oslo bys arkitekturpris er kommunens pris til ny og god arkitektur i byen. Prisen går til bygg eller landskapsarkitektur som er nyskapende og fremragende, og som har høy kvalitet på både konsept og gjennomføring.
De tre finalistene ble plukket ut blant åtte nominerte prosjekter, og stilles nå ut på Anne-Cath. Vestlys plass sammen med de øvrige nominerte. Hvem som til slutt går av med Oslo bys arkitekturpris 2026 avgjøres 8. oktober.
1. Vannkunsten Syd – fem punkthus i skifer
Den første av de tre finalistene er Vannkunsten Syd i Bjørvika, som består av fem skiferkledte bygg i vannkanten med serveringssteder og 91 boenheter. Prosjektet, som ligger i Rostockgata 61–85, utgjør andre del av utbyggingen Vannkunsten og er tegnet av Tegnestuen Vandkunsten for utbygger Oslo S Utvikling (OSU), med Grindaker som landskapsarkitekt. De fem punkthusene, som til sammen dekker 10 746 kvadratmeter, er dreid i forhold til hverandre for å gi større nærhet til fjord og luft gjennom sikt- og gangforbindelsene dette åpner for.
I innstillingen fra Rådet for byarkitektur og Byutviklingsutvalget heter det at «prosjektet balanserer private boliginteresser med byens behov for tilgjengelige uterom, og har en konsekvent høy kvalitet i alle ledd. Det er et forbilledlig bidrag til utviklingen av en levende fjordby, og representerer et bomiljø med sjelden identitet og romlig raushet. Utstrakt bruk av norsk skifer (Otta Rust) omslutter volumene på både vegger og tak. Leilighetene er organisert rundt sentrale kjerner, noe som frigjør fasadene og maksimerer lysinnslipp og utsyn.»
Juryen skriver videre at «ved å organisere bebyggelsen i punkthus skapes en åpen og porøs struktur som sikrer gjennomgående siktlinjer. I stedet for å fungere som en barriere, trekker prosjektet fjorden inn i arkitekturen og gjør den tilgjengelig for allmennheten. Det oppstår en gradvis overgang fra det åpne havet, via havnepromenaden, til et mer skjermet indre sjøbasseng.»
2. Røverhuset – byens manglende hjørnetann
Den andre finalisten er Røverhuset i Normannsgate på Kampen, en enebolig på 134 kvadratmeter tegnet av arkitekt Hallvard Huse for Kaja Osholm Kjølås og Olav Løkken Reisop. Huset er inspirert både av nabolaget på Kampen og av Thorbjørn Egner, og fyller inn en manglende hjørnetann i byen. Det er oppført i massivtre med en fasade av gjenbrukt tegl murt med dype fuger.
Rådet for byarkitektur og Byutviklingsutvalget skriver at «dette er et inspirerende eksempel på hvordan arkitektonisk kvalitet, bærekraftige materialvalg og god bokvalitet kan forenes innenfor krevende rammer. Det representerer et forbilledlig bidrag til utviklingen av våre bygde omgivelser. På en krevende tomt demonstrerer prosjektet hvordan et infill-bygg kan tilføre nye kvaliteter og styrke de eksisterende, uten at det går på bekostning av stedets egenart.»
Videre heter det at «arkitektonisk fremstår Røverhuset som en moderne tilføyelse med en leken og nesten selvgrodd karakter. Med referanser til Thorbjørn Egners fortellinger, utviser bygget en kunstnerisk egenart gjennom skjeve teglforløp og særegne detaljer, uten å bryte med nabolagets skala. Innvendig preges boligen av høy grad av skreddersøm og funksjonalitet, der hver minste detalj vitner om stor innlevelse og omsorg.»
3. Hartvig Nissens videregående skole – gir mer enn den tar
Den tredje finalisten er Hartvig Nissens videregående skole i Niels Juels gate, der Arkitektkontoret Gasa og landskapsarkitekt Landskaperiet har stått for et prosjekt på 12 790 kvadratmeter for byggherre Oslobygg KF, Oslo kommunes eiendomsforetak. Skolens mer enn hundre år lange historie rammer inn prosjektet, der et nytt dramabygg, en underjordisk gymsal og restaurering av det gamle bygget står sentralt. Veien som tidligere delte skolegården, er stengt for biltrafikk som følge av prosjektet, og nybygget tar opp i seg de opprinnelige fargene samtidig som det fremstår som moderne.
Rådet for byarkitektur og Byutviklingsutvalget omtaler prosjektet som «et eksempel på arkitektur som gir mer enn det tar. Det tilfører byen verdifulle møteplasser og viser hvordan moderne pedagogiske behov kan forenes med respekt for historiske rammer.»
Videre heter det at «hovedgrepet med omregulering og stenging av President Harbitz’ gate har forvandlet skolegården fra et delt trafikkareal til et sammenhengende og uforstyrret byrom. Skolen fremstår nå som et åpent anlegg der grensene mellom bygningsmasse, bygulv og offentlige rom er sømløst integrert. Førsteetasjene er aktivt orientert mot utearealene, noe som skaper visuell kontakt og trygghet både for elevene og nærmiljøet.»
Juryen trekker også frem at «rehabiliteringen er utført med ekstremt høy presisjon. De nye bygningene svarer på denne kvaliteten med fasader i lys gul tegl og et håndverksmessig flott murforband.»
De tre finalistene ble plukket ut blant åtte nominerte prosjekter, og stilles nå ut på Anne-Cath. Vestlys plass sammen med de øvrige nominerte. Hvem som til slutt går av med Oslo bys arkitekturpris 2026 avgjøres 8. oktober.
