Det er sjelden å høre arkitekter som nærmest uten filter forteller om frustrasjoner og utfordringer i et utviklingsprosjekt, men det våget sivilarkitekten Camilla Molden i Dyrvik Arkitekter da hun ga et innblikk i det sirkulære laboratoriet rundt Nansenløkka på Fornebu.
Av Odd Borgestrand
Det var under webinaret, i regi av Future Built om «Sirkulære Fornebu», som samlet hele 700 deltakere, at Camilla Molden våget å fortelle om de kompliserte prosessene som kan oppstå i et prosjekt av denne typen. Hun kalte prosessen for «En humpete vei» og om å flytte fjell.
Grønn mobilitet
Nansenløkka er et byggeområde innenfor Forneburingen mellom Nansenparken og Fornebu S. Planforslaget er fremmet av Dyrvik Arkitekter/ Transborder Studio på vegne av eier OBOS Fornebu as. Området skal utvikles med stort fokus på grønn mobilitet, noe som gir sterke føringer for strukturen i planområdet. Lokal overvannshåndtering skal inngå som et grep i landskap og utforming av tak, og prosjektets mål skal være ikke å belaste det kommunale VA-systemet med dette. Det blir utstrakt bruk av grønne tak, og det tilrettelegges for urbant landbruk innenfor området Formålet med detaljreguleringen er å legge til rette for til sammen ca 700 boenheter, hovedsakelig leiligheter men også med innslag av enkelte rekkehus.
OBOS har lovet utstrakt bruk av sirkulære strategier når dette feltet skal utbygges, og dermed ble det tidlig antydet at dette ville bli et sirkulært laboratorium. Reguleringsplanen for området er nettopp vedtatt av Bærum kommune, og det er nå utviklet forprosjekter for to av kvartalene på Nansenløkkka.
Humpete reise
– Det er kompliserte prosesser å jobbe i et sirkulært laboratorium. Det gir assosiasjoner til utviklingen av Covid-19 vaksiner som skal utvikles i rekordfart og som skal bidra til livreddende innsats. Implementering av sirkulærøkonomi i praksis opplevde jeg som en humpete reise. Vår hverdag er at vi tester og vi undersøker. Vi legger fram hypoteser som blir tilbakevist og vi kræsjlander. Vi er i ferd med å gi opp, men plutselig får vi et gjennombrudd med ny og avgjørende innsikt, nye kontakter, men må likevel i neste øyeblikk stoppe opp og ta et steg tilbake. Vi jobber i sannhet i et sirkulær-økonomisk laboratorium, vi som holder på med Nansenløkka, enten vi er arkitekter, utbyggere, entreprenører eller rådgivere. Vi jakter alle på nye svar. Vi prøver sammen å flytte det byggebransje-fjellet vi alle er en del av. Da må vi tørre å mislykkes, mente Camilla Molden.
– Vi startet med høye miljøambisjoner, som gikk på sosial bærekraft og klimagassreduksjoner. Vi ønsket sirkulær tankegang inn i prosjektet, selv om det var et fremmedord da vi startet dette prosjektet i 2017. Hovedambisjonen den gangen var å kunne ta i bruk ombrukstegl murt med kalkmørtel. Vi hadde tro på tegl som et bestandig og miljøvennlig byggemateriale, som på grunn av ressurskrevende produksjon hadde et ufortjent dårlig rykte i miljøsammenheng. Ombrukt tegl derimot hadde jo lagt CO2-utslippet bak seg. For oss ble det sirkulære byggeklosser som ga nytt liv til gammel tegl i gull, fortsatte hun.
Fjell er flyttet
– Vi kunne gå i gang med et forprosjekt til felles hus og felles hage, der vi sammen med OBOS satte krav om 100 prosent sirkulæritet til alle materialer, med unntak av trevirke, som var kortreist skog og en del av et naturprosjekt for en videregående skole. Tegl-steinen var med som gulv i felleshuset. Implementering av brukte materialer reiser også en rekke juridiske spørsmål. Vi måtte settes oss inn i Direktoratet for Byggkvalitets tilnærming til ombruk. Med ombruksentusiasters pågangsmot er det flyttet fjell i norsk byggebransje. Krav til CE-merking er et eksempel, slo hun fast.
– Dette er en humpete reise, men det er en reise som er verd å dele. Vi som er arkitekter og rådgivere har et ansvar og en mulighet til å fylle enhver prosess med utforsking og erfaringsinnhenting. Vi kan være en pådriver til å ta de rette valgene og hente inn best mulig kompetanse. På den måten kan vi forsøke å vise vei videre og sikre at vi utvider kunnskapsgrunnlaget for beslutninger som blir tatt i andre deler av verdikjeden. Læringen og eksperimentene er ikke tapt. Det er heller ikke kunnskapen og erfaringen. Laboratorieforsøkene bringer oss videre. Kunnskapen gjør oss sterkere og rikere, konkluderte hun.
