FAGARTIKKEL: Forankringskapasiteten kan være sterkt redusert på murte fasader som er 40 år og eldre. Ofte kan en enkel kontroll avdekke om man må gjøre ytterligere undersøkelser, eller om det kan antas at forankringen er funksjonell.
Av Fredrik Slapø, SINTEF Community
Vi har de siste årene vært på flere skadesaker hvor forankringen er alvorlig svekket av korrosjon. Det er ikke et underlag til å lage statistikk på, men ut fra kontroller av eldre teglfasader i nyere tid virker sannsynligheten for at forankringen er god mindre enn 50 prosent.
For forblendinger har det vært eksplisitte krav til korrosjonssikring av forankring for murte forblendinger siden 70-tallet, og for skallmurvegger (del av bærekonstruksjonen) har det vært krav siden 40-tallet. Vår erfaring er dessverre at det er liten grunn til å anta at disse kravene har sørget for at forankringen har vært tilstrekkelig korrosjonssikker. Tvert imot ser vi en høy andel av alvorlige korrosjonsskader på fasader som er murt etter at disse kravene trådte i kraft.
Vurdering av risiko
Dersom det stemmer at tilstanden mange steder er så dårlig, står veggene da av gammel vane siden det tross alt er relativt få ulykker? Det er flere faktorer som bidrar til å holde en forblendingsvegg på plass som ikke hensyntas ved dimensjonering av forankringen. Ommurte hjørner kan ha stor forankringskapasitet, men også heft, friksjon, beslag, og vinduer kan bidra til å holde fasadene på plass. Mange faktorer kan ha betydning for risikoen. Høyden på fasaden, ommurte hjørner (hjørner uten bevegelsesfuger), vindpåkjenning på stedet, alder (det anbefales kontroll ved alder over 40 år), andre tegn på skader som sprekker og lignende, potensiell konsekvens ved ulykke (vegg mot skolegård) nærhet til havet (og dermed saltpåkjenning).
Kontroll
Veggen må i de fleste tilfeller åpnes, for eksempel ved å ta bort sålbenk- eller parapetbeslag. Ellers kan veggen åpnes fra utsiden ved å fjerne stein, eller fra innsiden. Det anbefales å velge værveggen som sted for kontrollen; dersom en kontrollerer et skjermet sted kan det føre til falsk trygghet. Det bør helst kontrolleres flere steder, men ett kontrollpunkt er mye bedre enn ingen. Dersom kontrollen skal brukes til å vurdere restkapasitet eller restlevetid, bør en mer omfattende kontroll etter prinsippene i Byggforskserien 723.315 «Etterforankring av skallmurvegger og murte forblendinger» gjennomføres.
Hva man må se etter
Det mest utsatte punktet er overgangen mellom murvangen og luft. Der binderen er omhyllet i mørtel er det begrenset tilgang på oksygen og høy pH-verdi, noe som begrenser korrosjon. I fri luft vil fuktpåkjenningen være mindre. slik at bindere kan være tilnærmet uskadde noen steder og allikevel være avrustet helt inne mot steinen. Derfor er det viktig å få gode bilder av overgangen binder/vegg, eller helst ta ut noen bindere og fotografere dem renset for mørtel. Man må også telle antall per kvadratmeter ved å måle avstand mellom dem, samt måle diameter. Dersom man finner at det er to eller flere bindere per kvm uten tydelige tegn på korrosjon, med en tilnærmet rett form og med diameter på tre mm eller mer, kan det normalt antas at forankringen er funksjonell.
Restkapasitet
Dersom man ut fra enkle kontroller ikke kan konstatere at forankringen er i orden, må det gjøres tiltak. I tilfeller der det er opplagt at kapasiteten er liten, for eksempel som følge av avrustede bindere, kan det være et godt alternativ å se bort fra en eventuell restkapasitet og montere etterforankring. Dersom dette er usikkert, og gjerne dersom det er et visst omfang som ved store bygg eller flere bygg satt opp samtidig, kan det vær aktuelt å få vurdert restkapasitet av en fagkyndig.
