ARCHITECT@WORK Oslo 2022: 70 norske og internasjonale produsenter viser fram sine innovative produktnyheter under årets Architecht@work i Nova Spektrum på Lillestrøm i dag og i morgen. I tillegg er de to konferansedagene spekket med interessante foredrag.
Av Odd Borgestrand
Drøyt 250 produktnyheter blir presentert under årets messe på Lillestrøm. Hvert produkt er blitt godkjent som innovativt fra en norsk arkitekt-jury, for å sikre at det blir et interessant besøk der man kan oppdatere seg på nyheter til både å bruke i prosjekter og for å oppdage nye, smarte løsninger.
Dedikerte deltakere
Architecht@work er spesiell i messesammenheng. Hele messa er bygget opp som en stor lounge, som gir alle besøkende muligheten til å nettverke i en profesjonell, men samtidig avslappet atmosfære, heter det i invitasjonen, og det viser seg å stemme. Her er det ikke de store menneskemassene, men dedikerte deltakere som er genuint interessert i fag og nye produkter. Det handler først og fremst om å ta i bruk smarte løsninger til ulike byggeprosjekter, der selve prosessen kan optimaliseres, enten man er arkitekter, interiørarkitekter, rådgivere, entreprenører, byggherrer og andre fagfolk innen bygg eller fagpresse.
I tillegg til produktinnovasjonene er det også en egen utstilling under navnet «A Material Transition fra Natural Material Studio» med fokus på naturlige materialer.
Bildet: Architecht@work er spesiell i messesammenheng. Hele messa er bygget opp som en stor lounge, som gir alle besøkende muligheten til å nettverke i en profesjonell, men samtidig avslappet atmosfære. Foto: Odd Borgestrand
Livstids- og klimaanalyser
Først ut med faglige foredrag på årets messe var Rob Marsh fra danske C.F. Møller Architects. Han slo fast at klimanøytralitet blir styrende for arkitektene i framtida. Spørsmålet er da hvordan arkitektfaget kan integreres i designprosessen fra aller første skisse. Marsh er bærekraftsleder i C.F. Møller Architects i Danmark, og presenterte ulike verktøy som selskapet benytter fra de tidligste faser i et prosjekt med tanke på å oppnå sine klimamål. De siste fem årene har selskapet hatt ekstra fokus på oppstartsfasen når det gjelder bærekraft og klimautslipp, og har derfor tatt en ledende rolle i de prosjektene de er inne i.
Det er et særlig fokus på materialbruk og livssyklusanalyser. Selskapet er nå inne i en rekke prosjekter med trebyggeri, der målet er å komme ned i null-utslipp.
Materialbruk er viktig
– Et viktig punkt er anlegg kontra driftskostnader. Hvilke materialer som benyttes utgjør normalt tre fjerdedeler av den totale klimapåvirkningen ved oppføring av et bygg, mente Marsh.
Norge har innført klimagassregnskap fra juli i år. Danmark kommer etter fra årsskiftet, mens svenskene innførte det allerede for et snaut år siden. Samtlige skandinaviske land arbeider ned mot null-utslipp i løpet av de neste 20 årene.
Møller arkitekter har tatt i bruk det såkalte LCA programmet i sine byggeprosjekter for å oppnå lavest mulig klimautslipp i ulike bygninger, fra de mest plassbesparende eneboliger med ulike moduler avhengig av størrelsen på den enkelte husstand, – til renovering av eksisterende boligblokker.
LCA (Life Cycle Assessment) eller «livsløpsvurdering» er en systematisk kartlegging og vurdering av miljø- og ressurspåvirkninger gjennom hele livsløpet til et produkt eller produktsystem.
Viktig signalbygg
Rob Marsh viste fram en rekke eksempler på det han betegnet som klimavennlige bygg. Blant disse var WoodHub i Odense, som blir Danmarks største trekonstruksjon med plass til 1600 personer. Bygget skal huse åtte statlige institusjoner. Kontordelen vil bestå av seks etasjer og vil sette nye standarder for bygging her. Det vil være første gang et så stort bygg skal bygges i tre i Danmark, og Marsh mener dette blir et viktig signalbygg også med tanke på klimavennlighet. Med nybygget, som skal stå innflyttingsklart i 2024, vil Odense spille en svært viktig rolle i den grønne omstillingen. Pionerprosjektet i byens havneområde skal vise veien videre med et fornybart byggemateriale som også lagrer CO2.
– C.F. Møller Architects har utviklet klimatjenester for offentlige myndigheter og eiendomsutviklere. Årsaken er at langsiktige eiendomsinvesteringer også krever strategiske klimamål, konkluderte Marsh.
