Nå ber Norsk Hyttelag og Norges Hytteforbund om at hytteeiere også blir omfattet av ordningen med strømstøtte. I tillegg ber de om at det innføres en maksimalpris på strøm for alle husholdningskunder, både primærbolig, sekundærbolig og fritidsbolig.
Da NVE-direktør Kjetil Lund orienterte olje- og energiministeren om kraftprisene i november i fjor, advarte han mot «høyere strømpriser i månedene som kommer». Ministeren oppsummerte situasjonen som «en perfekt storm», en dramatisk, men forbigående situasjon. For landets 500 000 hytteeiere blåser det fortsatt.
Da det ble innført egne støtteordninger for å skjerme husholdningene fra høye strømutgifter, ble både primærbolig og sekundærbolig inkludert, men fritidsbolig ble holdt utenfor. Et av argumentene var at både de høye strømprisene og strømstøtten skulle være et kortvarig tiltak. Nå er strømstøtten forlenget – foreløpig ut mars 2023 – men hytteeierne er fortsatt holdt utenfor.
Hytteeiere rammes hardt
Nå er situasjonen så alarmerende at landets to store interesseorganisasjoner for hytteeiere, Norges Hytteforbund og Norsk Hyttelag, gå ut med en felles advarsel.
– Dette handler om at hytteeiere er vanlige folk som også betaler regninger, sier styreleder Trond Hagen i Norges Hytteforbund. – Strømsjokket blir ikke mindre av at folk har hytte, snarere tvert imot.
– Det som gjør situasjonen enda mer alvorlig, er at de vedvarende høye strømprisene fortsetter samtidig som den nye modellen for nettleie innføres, forklarer generalsekretær Audun Bringsvor i Norsk Hyttelag. – De nye prisene for nettleie ventes som kjent å ramme hytteeierne spesielt hardt.
Krever likebehandling
Staten har enorme inntekter som følge av de høye prisene på både elektrisitet og olje. Noen av disse inntektene går til å kompensere husstandene for økte kostnader. Om du har villa eller leilighet, får du støtte. Om du har Tesla eller elektrisk Porsche, får du støtte. Om du har to utleieleiligheter på Aker brygge, får du støtte. Men om du skulle være så heldig å ha en hytte, fortjener du åpenbart ikke en krone. Forstå det den som kan.
– Samtidig ser vi at det er enorme forskjeller i strømprisen for hytteeiere i ulike deler av landet, forklarer Bringsvor. – Årsaken til de høye strømprisene for hytteeiere i sør, synes altså ikke å være «den perfekte stormen», men snarere dårlig overføringskapasitet mellom de ulike landsdelene. – Det er merkelig at Regjeringen bygger utenlandskabler til utlandet, men lar være å bygge overføringskapasitet mellom landsdelene … og sender regningen til oss hytteeiere, legger Hagen til.
Feilvurdering fra NVEs side
Ifølge Statnett fungerer kraftutvekslingen slik at Norge kan importere kraft fra utlandet når prisen hos våre handelspartnere er lavere enn her hjemme, mens vi samtidig kan lagre vann i magasinene til senere bruk. Når kraftprisene er høyere i utlandet enn i Norge, kan vi produsere strøm og eksportere til utlandet.
– Men nå ser det ut til at NVE har glemt å sjekke snømengdene i fjellet før de beordret nedtapping av vannmagasinene våre, sier Hagen. – Det er ikke lett å produsere kraft av nedtappet vann, og dermed går strømprisene i været. Nå må hyttefolket i Sør- og Øst-Norge ta regningen for denne feilvurderingen, mens andre abonnenter får hjelp av omfattende støtteordninger.
Strømprisene til forbruker må ned
Nå ber Norsk Hyttelag og Norges Hytteforbund om at hytteeiere også blir omfattet av ordningen med strømstøtte. I tillegg ber de om at det innføres en maksimalpris på strøm for alle husholdningskunder, både primærbolig, sekundærbolig og fritidsbolig. Alternativt ber de om at det utredes en ordning med redusert merverdiavgift og elavgift for elektrisitet i perioder med høye strømpriser. Dette er ordninger som vil gavne alle landets strømabonnenter og som finansieres av nettopp de høye energiprisene.
– Det er ikke noe å vente på, avslutter de to hytteeierne samstemt. – Det finnes alt for mange gode grunner til å gjennomføre denne ordningen med en gang.
