Se for deg et transportmiddel som kombinerer flyets hastighet og togets lave karbonavtrykk med fleksibiliteten og hyppigheten til offentlig transport. Hyperloop kan være svaret på spørsmålet: Hvordan ser fremtiden for bærekraftig reise ut?
Av Bjørn Laberg
Vognene kjører i rørformede strukturer og svever på toppen av en magnetskinne. Med Hyperloop skjer transporten i et miljø med lavtrykk nært vakuum, noe som gir minimal luftmotstand. En vogn som reiser i en Hyperloop har plass til 20 til 60 personer og går ofte, i motsetning til lange tog med sjeldne avganger. Hver vogn er bestemt til kun én stasjon, noe som betyr at tidkrevende mellomstopp ikke spiser opp tidsgevinsten som genereres av de høye hastighetene. Vognene kjører i rørformede strukturer og svever på toppen av en magnetskinne. Det er kortversjonen av Hyperloop.
Bildet: I et utvidet svensk Hyperloop-nettverk kan det være stasjoner i alle større byer, noe som skaper nye muligheter for folk å transportere seg mellom hjem og jobb. Illustrasjon: Kanozi Arkitekter
– Med mennesker i fokus
Kanskje det høres ut som science fiction, men teknologien finnes allerede og den kan være en del av hverdagen vår innen 10-15 år. Med Hyperloop vil det være mulig å reise mellom Stockholm og Gøteborg på 32 minutter. Å reise fra Stockholm til Berlin eller Paris vil ta mindre enn en time. I et linjenettverk som forbinder Europas storbyer, kan Hyperloop på alvor konkurrere med fly, selv over veldig lange avstander, mener det svenske arkitektkontoret Kanozi.
– I et byplanperspektiv er satsing på ny og bærekraftig infrastruktur ekstremt viktig. Det bidrar til å redusere vår avhengighet av bil, og færre biler i byene betyr mer plass til folk. Vi kan dermed bygge tettere og mer blandet, samt designe miljøer som er tryggere og mer levende, mer attraktive og komfortable å bo og jobbe i. Rett og slett arkitektur med mennesker i fokus, sier Daniel Hohenthal, arkitekt og sjefdesigner hos Kanozi Arkitekter.
Grønn framtidsnæring
Teknologien finnes allerede og testes for tiden i flere deler av verden. Det er signert flere intensjonsavtaler mellom kunder og leverandører for å realisere Hyperloop. Ifølge magasinet Wired er minst 25 prosjekter satt i gang rundt om i verden. Blant annet i USA, India, De forente arabiske emirater og Italia. Testspor er allerede i gang og flere aktører tror at vi vil se kommersiell Hyperloop før år 2030.
– Skal vi i Sverige bidra til visjonen om å redusere transportsektorens belastning på CO2-nivå globalt, bør vi være en del av det europeiske nettverket rundt Hyperloop, som nå tar form. Samtidig ville det gi oss industrielle muligheter og skape mange nye arbeidsplasser i en grønn framtidsnæring, mener Hohenthal.
Bildet: Det som gjør Hyperloop så effektiv, er kombinasjonen av lav luftmotstand og minimal friksjon, som gjør at Hyperloop kan kjøres i 1000 km/t. Illustrasjon: Kanozi Arkitekter
Varige verdier
– Kanozi Arkitekter ønsker å skape varige verdier for våre kunder og bidra til en verden som kan gis videre til neste generasjon. Å investere i Hyperloop vil ikke bare ta oss et stort skritt nærmere en fossilfri fremtid, sier Hohenthal.
Vognene har plass til 20-60 passasjerer og kan kjøre med høy frekvens direkte fra en by til en annen. Pendlere, forretningsreisende og turister kommer direkte til sentrum, uten endringer og uten tidkrevende transport til og fra flyplassen. Det som gjør Hyperloop så effektiv er kombinasjonen av lav luftmotstand og minimal friksjon. Dette gjør at Hyperloop kan kjøres i 1000 km/t, med et energiforbruk tilsvarende en tidel av det å fly, regnet per passasjerkilometer. Med solcellepaneler montert på rørene som vognene kjører i kan systemet være helt eller delvis selvforsynt med strøm.
– Da blir reisene med Hyperloop helt klimanøytrale. Dette kan også gi langsiktige inntekter og bidra til å holde billettprisene nede, sier Hohenthal.
Bildet: Vognene kjører i rørformede strukturer og svever på toppen av en magnetskinne. Med Hyperloop skjer transporten i et miljø med lavtrykk nært vakuum, noe som gir minimal luftmotstand. Illustrasjon: Kanozi Arkitekter
Tiltrekker kompetanse
– I et utvidet svensk Hyperloop-nettverk kan det være stasjoner i alle større byer, noe som skaper nye muligheter for folk å transportere seg mellom hjem og jobb. Med en rask, fleksibel og klimanøytral måte å pendle på, blir det mulig å bo i en by og jobbe i en annen. Da vil det for eksempel være like enkelt å komme seg fra Jönköping eller Linköping til Stockholm, som fra en av de nærliggende forstedene. Det vil også være mulig for virksomheter utenfor storbyregionene å tiltrekke seg kompetanse derfra på en måte som er vanskelig i dag, understreker Hohenthal.
