Oslo: Fra strømme-tv og mobilbetaling, til moderne tog, bedre innbyggerkommunikasjon og grensesprengende arkitektur. De seks nominerte til DOGAs innovasjonspris for universell utforming er på mange måter et speilbilde av dagens Norge.
– Vi ønsker å være et åpent samfunn der alle kan delta på like premisser, og nettopp derfor er universell utforming så viktig. Jeg er kjempeimponert over hvordan de seks nominerte bruker et inkluderende tankesett for å skape bedre løsninger for alle, sier kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja (V), i en pressemelding.
Design og arkitektur Norge (DOGA) står bak Innovasjonsprisen for universell utforming, og dette blir fjerde gang prisen deles ut. De nominerte er NRK TV, Vipps, nye Flytoget, Oslo kommunes visuelle identitet, Stovnertårnet og Vindmøllebakken bofellesskap. Tirsdag 19. januar blir det avgjort hvem av disse som blir hovedvinner av Innovasjonsprisen for universell utforming.
Mer innovativt og lønnsomt
– Universell utforming er et verktøy for både inkludering, innovasjon og konkurransekraft. Produkter, tjenester og omgivelser som kan brukes av et mangfold av brukere, er både bedre og mer lønnsomme, sier Jannicke Hølen, seniorrådgiver med ansvar for inkluderende design i DOGA.
Hun mener de seks nominerte prosjektene er svært gode eksempler på hvordan universelt utformede løsninger bidrar til et mer likestilt samfunn, gir bedre brukeropplevelser for alle og åpner døren for viktig nyskaping og verdiskaping.
Her er de seks nominerte:
Vindmøllebakken. Foto: Sindre Ellingsen.
Vindmøllebakken bærekraftig bofellesskap
I Stavanger deler 40 små og store leiligheter på 520 kvadratmeter med fellesareal. Hensikten bak pilotprosjektet til Solon Eiendom, Indigo Vekst, Kruse Smith Entreprenør og arkitektkontoret Helen & Hard er å gjøre flere i stand til å eie sin egen bolig samt skape et sterkt fellesskap mellom beboerne, samtidig som miljø og ressurser spares.
Beboerne fikk anledning til å medvirke i flere faser i den åtte år lange utviklingsprosessen, der arkitekter, byggherre, lokalpolitikere og brukerne jobbet sammen for å realisere en felles forankret visjon.
Bofellesskapet representerer noe nytt i et homogent boligmarked. Konseptet sikter seg særlig inn mot en miks av unge og eldre, aleneboende, familier og ulike kulturer, men hvem som helst kan kjøpe en leilighet i bofellesskapet.
Oslo kommunes nye profil
Tidligere har ulike enheter i Oslo kommune brukt opp mot 250 ulike logoer og visuelle uttrykk. Dette har skapt forvirring hos både innbyggere og ansatte. Sammen med Creuna, som nylig har byttet navn til Knowit, har kommunen utviklet en samlende, enkel og inkluderende identitet for Oslo.
Til grunn for det vellykkede prosjektet ligger en enorm innsats for å samle inn innsikt om brukere og målgrupper på tvers av hele kommunen og byen. Mer enn 1500 innbyggere og 1000 kommuneansatte og representanter for næringslivet har vært inkludert i arbeidet. Prosjektet har også samarbeidet med Norges Blindeforbund og Dysleksi Norge for å finne måter å ta hensyn til brukergrupper med forskjellige behov.
Den nye identiteten er inspirert av Oslos bybilde. Den er universelt utformet og gir hovedstaden en tydelig stemme på alt fra fritidstilbud og kultur til skatter og avgifter.
Vipps
Vipps har revolusjonert måten vi betaler på, og har klart å skape en innovativ og helhetlig banktjeneste som begeistrer med sin enkelhet og brukervennlighet. I løpet av noen korte år har betalingstjenesten blitt allemannseie og gjort seg selv til en uunnværlig del av hverdagen enten vi skal handle på nettet, betale en faktura eller kjøpe en vaffel på skolekorpsets loppemarked.
Vipps. Foto: Vipps.
En sentral suksessfaktor på vei mot 3,8 millioner brukere er en strategisk satsing på universell utforming. Store ressurser er blitt lagt ned i kompetanseutvikling, brukertesting og en designprosess med universell utforming i fokus. Vipps har også samarbeidet tett med blant andre Norges Blindeforbund.
Juryen er imponert over hvordan Vipps bidrar til selvstendighet og mestring for mange mennesker, inkludert blinde og svaksynte, eldre og alle som syntes banktjenester på nett er vanskelig.
Tjenesten er blitt så gjennomgripende at den er på vei inn i norske ordbøker: Å vippse – vippser – har vippset.
NRK TV
At statskanalen NRK er for alle, er noe alle vet. Det står svart på hvitt i samfunnsoppdraget deres. Imidlertid gjelder ikke dette bare for lineær-TV, men også på nett. Det har NRK tatt på dypeste alvor, med universell utforming trygt forankret i alt som gjøres også på strømmesiden.
Ifølge juryen har NRK TV siden den spede starten i 2003, utviklet seg til å bli en strømmetjeneste i verdensklasse som favner hele befolkningen, enten du ser eller hører dårlig, er i støyfulle omgivelser, har musearm, autisme eller er uvant med denne typen teknologi.
NRK TV har lykkes i det kunststykket å utvikle et universelt utformet og moderne grensesnitt på nett og i en rekke apper for mobiltelefoner, nettbrett og smart-tv.
Her spiller brukerinnsikt og kontinuerlig testing en sentral rolle i utviklingsprosessen, med testbrukere i alle aldre og lag av befolkningen, inkludert de med synshemming og autisme. På den måten garanteres det at NRK TV er for alle.
Stovnertårnet
Stovnertårnet er et spektakulært utsiktstårn, en turvei, et fristed, møtested og en attraksjon. Det er utformet som en 260 meter sirkulær gangbane med jevn stigning, og strekker seg opp mellom trærne, med vakker utsikt over hovedstaden. Stovnertårnet er en urban naturopplevelse utenom det vanlige som absolutt alle kan og bør bruke.
Stovnertårnet. Foto: Jiri Havran.
På initiativ fra Bymiljøetaten ble Link Arkitektur gitt oppdraget å reise et nytt og grensesprengende landemerke i Oslos nordligste bydel. Folkemøter ble avholdt for å finne ut hvordan dette i sannhet kunne bli et tårn for hele Stovner, og bydelsadministrasjonen hentet innspill og innsikt fra både ungdomsgrupper, pensjonistlag og mange andre.
Stovnertårnet, som er en del av et større lokalt områdeløft, gir de besøkende en fantastisk utsikt både mot det urbane sør og til marka i øst, vest og nord. Tårnet er ikke blant de høyeste i landet, men derimot er det uten tvil Norges lengste tårn. Det gjør at alle kommer seg til topps, enten de bruker krykker, sitter i rullestol eller triller en barnevogn.
Juryen lar seg begeistre av hvordan det nye landemerket ikke bare er tilgjengelig for alle, men også faktisk åpner luftrommet for bydelens befolkning så vel som nysgjerrige tilreisende.
Nye Flytoget
Flytoget er inngangsporten til Norge for opp mot 7 millioner passasjerer årlig. Da nye togsett skulle designes, ble universell utforming plassert i førersetet. Flere forskjellige brukergrupper, alt fra tillitsvalgte og verneombud til brukere med funksjonsnedsettelser, har deltatt siden dag én i designprosessen.
Ifølge juryen har oppdragsgiver Flytoget og designselskapet Seymourpowell trukket universell utforming så langt det er mulig i et tog. Designerne har tenkt på alt fra: fra kupédører som åpnes automatisk og lavgulvsvogn, til bagasje i øyesyn, god akustikk over høyttaler og informasjon på store tavler.
De nye togsettene byr på bredere seter, høyere under taket, bedre belysning, mindre støy og større vinduer, i tillegg til utallige andre kvaliteter og nyvinninger. Disse er helt nødvendige for noen, men gir en bedre reiseopplevelse for alle.
(Pressenytt)
