BRANSJEKOMMENTAR: Glass og Fasadeforeningen har ved flere anledninger fått spørsmål om glassrekkverk og hvilke forskriftsmessige krav man skal legge til grunn når man skal gå til innkjøp av glassrekkverk til bolig.
Av Per Henning Graff, prosjektleder i Glass og Fasadeforeningen
Henvendelsene kommer i hovedsak i fra privatpersoner, men også proffmarkedet etterlyser informasjon om innfesting og glassdimensjoner. Bruk av glass som bygge- og konstruksjonsmateriale blir stadig mer utbredt. Spesielt mange ønsker glassrekkverk som både gir utsyn og boligen et særpreg.
Viktig forskjell
Vi er glade for at flere og flere blir oppmerksomme på «våre» materialer. Parallelt med denne utviklingen ser vi et behov for å opplyse om materialets egenskaper og bruksområder. Spesielt vil vi tydeliggjøre forskjellen på et «glassgjerde» og et «glassrekkverk». Forbrukeren må forholde seg til en viktig forskjell. Den handler om hvor i boligen produktet er ønsket benyttet og om det i praksis er mer eller mindre enn 50 centimeter høydeforskjell mellom flatene (arealene) rekkverket eller gjerdet skal skille. En helt vanlig feil er nemlig at man forveksler begrepene «gjerde» og «rekkverk».
Glassgjerde
Foreningen registrerer at enkelte leverandører tilbyr «glassgjerder» som kan gi inntrykk av at det er et «glassrekkverk». Et gjerde kan skille mellom to flater med maks nivåforskjell på 50 centimeter. Da skal det uansett benyttes herdet glass som minimum. Herdet glass gir tilfredsstillende beskyttelse mot skjæreskader, men har ingen beskyttelse mot gjennomfall, og må under ingen omstendigheter benyttes ved nivåforskjell over 50 centimeter. Er nivåforskjellen mer enn 50 centimeter, skal det i tillegg sikres mot gjennomfall og skader som følge av dette. Da er kravet å bruke et «rekkverk», og i rekkverk benytter vi alltid laminert glass som minimum. Glasstykkelser og glasstyper avgjøres av rekkverkets utforming og hvordan glassene er festet.
Glassrekkverk
Ved nivåforskjeller på over 50 centimeter. henviser vi til utdrag fra Byggteknisk forskrift (TEK 17), som stiller krav til rekkverk hvor det sies følgende:
• Rekkverk skal ha høyde og utforming som sikrer mot fall og sammenstøt, og skal utformes slik at det forhindrer klatring.
• Nivåforskjeller på mer enn 50 centimeter skal sikres med rekkverk, jf. Byggteknisk forskrift (TEK 17) § 12-15
• Rekkverk skal ha høyde og utforming som sikrer mot fall og sammenstøt.
• Liggende spiler eller lignende som gjør det enkelt for barn å klatre, må unngås dersom ikke rekkverket utformes slik at det blir umulig å klatre over, for eksempel med et kraftig overheng eller tildekking på innsiden.
• Ved bruk av glassfelt i rekkverk må det benyttes glass som både hindrer skade hvis glasset knuses ved sammenstøt og hindrer fall gjennom glasset.
Granulerer ved brudd
Herdet glass må ikke benyttes ved nivåforskjeller over 50 centimeter, da glasset vil granulerer ved brudd og ikke gi beskyttelse mot gjennomfall. Alle glass som brukes i rekkverk, må ha sikkert bruddmønster, slik at alvorlige kutt- eller skjæreskader unngås. I tillegg skal rekkverket hindre gjennomfall. Laminert glass består av to eller flere glass som er limt sammen med en folie som hindrer at glassene knuses i biter ved brudd. Vår erfaring tilsier at det forekommer feil glassbruk i rekkverk og vi ønsker derfor å gjøre forbruker spesielt oppmerksom på denne problemstillingen.
Endret markedsføringen
For fire år siden tok Glass og Fasadeforeningen opp denne problemstillingen i en kampanje spesielt overfor lavpriskjedene som markedsførte «glassgjerde» som «glassrekkverk». Som følge av kampanjen endret kjedene sin markedsføring. Vi representerer jo et materiale som har fantastiske bruksområder. Samtidig må vi som foreningen ta ansvar for å formidle kunnskap om hvilke forutsetninger man må legge til grunn når man går til innkjøp av for eksempel glassrekkverk. Kampanjen mot lavpriskjedene ga resultater, men vi ser behovet for å også opplyse medarbeiderne i byggevarekjedene. Det er ikke alltid forbruker blir stilt spørsmål om bruksområder og hvilke krav produkter skal innfri. Samtidig ser vi at forbruker ikke alltid har forutsetning for å stille de riktige spørsmålene til selgeren.
