Aktuelt

Fra graffitiby til 600 leiligheter på Bergensmeieriet

Bildet: Utviklingssjef i Bonava, Jørgen Madsen, ser nå at graffitibyen på Bergensmeieriet rives, og Bonava begynner etter planen snart byggingen av nye Bergensmeieriet med 600 leiligheter. Det er det største enkeltprosjektet i Bergen. Foto: Bonava

AKTUELLE PROSJEKTER: I disse dager rives Bonavas «graffitiby» på Bergensmeieriet i Bergen. Arbeidet med å klargjøre for nye Bergensmeieriet med 600 leiligheter, er godt i gang.

Av Bjørn Laberg

– Jeg er veldig stolt av at dette prosjektet blir et bilfritt område som vil vekke stor oppmerksomhet, sier utviklingssjef i Bonava, Jørgen Madsen.

Illustrasjon: MAD arkitekter

Utbyggerens største prosjekt

Det gnafses og tygges. Store knusemaskiner og klippemaskiner river ned de gamle meieribyggene til gamle Tine Meierier på Mindemyren i Bergen. I halvannet år åpnet Bonava en riveklar tomt for gatekunstnere. I alt 13 000 kvadratmeter med betongvegger ble stilt til rådighet. Forutsetningen var at to vernede hus på tomten skulle stå i fred for kreative spraybokser. Den avtalen ble holdt. Men nå rives kunsten ned for å gjøre plass til Bonavas nye Bergensmeieriet, som blir utbyggerens største prosjekt i Norge.

Byggestart neste år?

Utviklingssjef, Jørgen Madsen i Bonava, ser fram til at de endelige godkjenningene fra kommunen er i boks.

– Vi har en tett dialog med plan- og bygningsetaten, samt byarkitekten og byantikvaren, utformet en reguleringsplan som innen kort tid blir sendt til politisk behandling i Bergen. I beste fall håper vi på salgsstart innen utgangen av året, og byggestart i første kvartal 2023. Men alt avhenger av at reguleringen blir godkjent i sommer, sier Madsen.

Ramme inn stedets industrielle identitet

I de nyeste illustrasjonene av nabolaget, er det brukt langt mer farger enn ved andre prosjekter til Bonava.
– Vi må også jobbe med en formingsveileder som er en del av reguleringsplanen. Den er detaljert, og forteller om detaljene på byggene vi bygger. Tidligere bestod meieritomten av grå og hvite bygg, nå blir de erstattet av fargerike bygg og fellesarealer, sier Madsen.

Taksten i skifer fra planlagt revet bygg skal i stor grad forsøkes å gjenbrukes. Arkitektene bak prosjektforslaget, MAD arkitekter, ønsker å utforme ny bebyggelse som tilpasser seg terrenget og omgivelsene, og som skaper variasjon. Man vil fremheve eksisterende bebyggelse, plasseringer og utforming av ny bebyggelse gjenspeiler dette. Dette for å bevare viktige siktlinjer og ramme inn stedets industrielle identitet. 

Trygge lekearealer

På utsiden av leilighetene og næringsdelen, vil det komme et torg, nesten på størrelse med Torgallmenningen i Bergen sentrum, som er ca 200 meter lang og 50 meter bred. Etasjer vendt mot viktige plasser og torg har høy etasjehøyde for å sikre publikumsrettet fasade. Her anses hjørne-byggene i planen som særlig viktig. I andre deler av planlagt bebyggelse som anses som roligere beboermiljø er det lagt vekt på god kontakt med gårdsrom. Nærheten til trygge lekearealer i gårdsrommet, og bilfritt miljø i gatetunene gjør boligene spesielt godt egnet for barnefamilier.

Underjordiske veier

Bergensmeieriet blir en ny bydel med flere ulike møteplasser, gater, akser, torg og hager. Fokus på blågrønne landskapselementer og – strategier hvor overvannshåndtering blir en synlig og aktiv del av byrommene. Bergensmeieriet blir også et unikt og bilfritt område. Selv all varelevering foregår via underjordiske veier.
– Dette er noe vi er stolt over. Vi har planlagt et underjordisk parkeringsanlegg som skal betjene hele området. Her er det plass til relativt store lastebiler som kan levere varer til butikkene i området, sier Madsen.

Alle illustrasjoner: MAD arkitekter

 

FAKTA:

-Tiltakshaver: Bonova AS

-Arkitekt: MAD arkitekter

-RI Reguleringsplan: Opus Bergen AS

-Bybanestopp på Kristianborg og i Kanalveien

-Bob skal etter planen bygge 15 000 m² næringslokaler på tomten

-NLA Høgskolen og Folkeuniversitetet flytter hit

Jobber du mot prosjektmarkedet og ønsker å komme tidlig inn i prosjektene?

Byggfakta kartlegger alle byggeprosjekter i Norge og viser resultatene via tjenesten Byggfakta SMART.