Ny rapport viser at det tekniske potensialet for solkraft på bygg og infrastruktur i Norge kan bli på nivå med norsk vannkraft. Solkraft kan dermed bidra til å dekke store deler av det økte energibehovet i Norge framover.
Rapporten «Norsk solkraft 2022- innenlands og eksport» utarbeidet av Multiconsult for Solenergiklyngen viser at dersom hele potensialet for sol på bygg blir utnyttet vil det tilsvare en årlig kraftproduksjon på ca. 66 TWh, eller rundt halvparten det vannkraften produserer i dag. Tas utbyggingspotensialet for allerede beslaglagt mark, som jordbruksarealer antatt å være ute av drift, parkeringsplasser og avsluttede deponier med, så kan solcelleanlegg bidra med til sammen 199 TWh årlig. Til sammenlikning får vi i dag 138 TWh årlig fra vannkraft.
Figur 1: Utbygd vannkraft og vindkraft (per juni 2022) og teknisk potensial for solkraft på bygg (tak og fasade) per prisområde. Østlandet (NO1), Sørlandet (NO2), Midt-Norge (NO3), Nord-Norge (NO4), Vestlandet (NO5). Kilde: Multiconsult.
Infrastrukturen blir kraftprodusent
Rapporten viser at eneboliger har størst potensial, etterfulgt av bygningsmassen innen fiskeri og landbruk. Kontorer, forretningsbygg, skoler og idrettshaller har også store ubrukte arealer som kan benyttes til solkraft.
– Det ligger et enormt potensial i solkraftanlegg på bygg. Dette er anlegg som ikke tar en meter urørt natur, de lager ikke støy, og er ikke visuelt forurensende. Energien produseres der den brukes, og reduserer nettap av energi som ellers må fraktes over store avstander, sier administrerende direktør, Trine Kopstad Berentsen i Solenergiklyngen, i en pressemelding.
Bildet: Solenergi FUSen legger solceller på fasaden til en KIWI-butikk. Foto: Solenergi FUSen.
Må få lov til å bygge ut
Det er på de store næringsbyggenes enorme takflater man kan få de store anleggene på bygg.
– Men det er også her vi har de største utfordringene når det gjelder rammebetingelser. Byggeierne står klare til å bygge ut anlegg som kan gi både egen bedrift og nabobedriften ny fornybar strøm. Men i dag må man betale full nettleie og avgifter for å frakte strømmen to meter over til nabobygget. Da lønner det seg ikke å bygge ut et større anlegg enn det man trenger selv. Man bygger ut 10 prosent i stedet for 100 prosent. Slik blir store takflater stående ubrukte, der vi allerede har bygget ut infrastruktur, påpeker Berentsen.
Bildet: – Nå må vi bort fra tekniske spissfindigheter og over på politiske ambisjoner, sier administrerende direktør Trine Kopstad Berentsen i Solenergiklyngen. Foto: Solenergiklyngen/Kristin Svorte.
Etterlyser politiske ambisjoner
Solenergiklyngen etterlyser delingsløsninger som gjør det lønnsomt å bygge ut solkraft utover eget strømforbruk.
– Slik kan alle som har mulighet få bygget ut solkraftverk på taket og delt med naboen som kanskje ikke har plass. Et nytt forslag er nå på høring, men problemet er bare at systemgrensen er satt svært lavt, på 500 KWp anlegg, og man får fortsatt ikke lov til å dele strømmen med naboen. Nå må vi bort fra tekniske spissfindigheter og over på politiske ambisjoner, sier administrerende direktør, Trine Kopstad Berentsen i Solenergiklyngen.
